Her Story – Historiefortelling med avhør som metode

her-story-review

[Aleksander skriver:]

Sommerferien er i gang, og etter nedbørsrekord for juni har solen endelig kommet til Bergen. Egentlig burde man ha vært ute og nytt solen, men her sitter jeg og pløyer gjennom den lange listen av spill som alt for lenge har fått stå i fred på “må-prøves-snart”hyllen.

Jeg har nå kommet til Her Story. I likhet med mange av de spillene vi har omtalt før, tøyer Her Story grensene for hva et dataspill kan være, og kan kanskje bedre beskrives som hybrid mellom film og spill.

I spillet har du fått tilgang til en rekke opptak fra et avhør med en i utgangspunktet ikke-navngitt kvinne. Du finner raskt ut at kvinnen er under mistanke for drapet av hennes mann. Din oppgave er å avdekke historien om hva det er som egentlig har foregått.

her20story20review20screen202

Spillet finner sted på en aldrende PC terminal hvor klipp fra alle avhørene med kvinnen ligger tilgjengelig. Men spillets databaseverktøy har omfattende begrensninger, slik at du ikke har mulighet til å se klippene i kronologisk rekkefølge. I stedet, må du basert på den informasjonen du allerede har tilegnet deg fra tidligere videosnutter, taste inn søkeord som gir tilgang til stadig nye klipp.

Spillet, formidler en kraftfull historie, men gir deg ingen fasitsvar, og det blir til syvende og sist opp til spilleren å avgjøre hva disse klippene egentlig forteller. Det minner i så måte om Netflix sin Making a Murderer, men med den ytterligere dimensjonen av interaktivitet som er unikt for spillmediet. Dette gjør Her Story til et interessant spill å bruke i skolen.

herstoryspot1
Svikt i hukommelsen? Eller har hun noe å skjule?

Muligheter for bruk i skolen

Nå er det som nevnt sommerferie, og mulighetene for å teste ut spillet i klasserommet vil ikke komme før i august, men det er ingen tvil om at dette spillet har skolepotensiale. Ikke minst for lærere/klasser som har begrenset spillerfaring.

Spillet tar rundt 90 minutter å fullføre, og har en spillmekanikk som gjør det lett tilgjenglig også for uerfarne spillere. Så fremt man har brukt de helt grunnleggende funksjonene på en PC før (og det må man forvente at både lærere og elever på norske videregående skole har), har man de ferdighetene som trengs for å spille.

I tillegg kan det nevnes at hele spillet er tekstet. Dette er noe som er særlig vesentlig for den elevgruppen jeg skal ha, da jeg har flere hørselshemmede elever, men dette er nyttig for alle elever.

Spillet kan i det store og det hele angripes på samme måte som  en novelle eller en film. Per nå, tenker jeg særlig å ha et fokus på områder som fortellerteknikk og karakterutvikling, men her kan det også være andre muligheter som kan dukke opp.

Forslag til oppgaver/Spørsmål knyttet til spillet

Mens elevene spiller (to og to):

  • While playing the game, take point form notes of any pieces of information that you believe might be significant.
  • How would you characterize the woman being interviewed? In what ways does your impression of the character change as you were playing the game? (Her vil jeg gjerne bruke samme type “character sheet” som jeg brukte til Gone Home ).
  • Who are the other major characters in this game? How did you learn about them?
  • What were the first three search phrases you typed in? Why?
  • We are given access to the woman’s responses, but not the investigator’s questions. What effect does this have?

Etter spillet:

For disucussion

  • How could this story have been conveyed through a film or a short story?
  • Did the order in which you watched the clips affect how you experienced the story? Why?
  • Do you find the story to be believable? Why? Why not?
  • Is Hannah a reliable narrator? Why? Why not?
  • Is she guilty of the crime that she has been accused of? If so, are there any extenuating circumstances?

Langsvar/Presentasjon

  • Write a text where you showcase one or several of the episodes Hannah tells about in the interviews from the perspective of one of the other characters.
  • Based on the information you have available from the interviews, write a recommendation as to whether or not Hannah should be charged with a crime.

 

Det er så langt jeg har kommet med planleggingen i løpet av de første dagene av ferien. Oppdatering vil komme når jeg har testet spillet med elever i løpet av neste skoleår.

Har du spilt Her Story eller spill med liknende oppbygging? Har du andre gode ideer til hvordan de kan tas i bruk i undervisningen? Legg veldig gjerne igjen en kommentar. NÅ skal jeg ut å nyte solen!

 

Et spill som ikke kan reddes

Podcast-kollega Magnus har spilt UNESCOs World Rescue Game, og er ikke videre imponert…

Magnushs's Blog

Spillpedagog og podcast-makker Aleksander gjorde meg oppmerksom på læringsspillet World Rescue, vinneren av UNESCO/MGIEPs første internasjonale spillutvikler-konkurranse. Jeg fulgte Aleks’ oppfordring og testa spillet. Jeg er dessverre ikke imponert. World rescue er akkurat så kleint som tittelen indikerer, og for oss nordmenn er det faktisk enda verre. Finnes det et dataspill-uttrykk som tilsvarer begrepet “pute-TV”? Dette blir nemlig pinlig. 

Screenshot_20170415-103642

Flyktninger i Afrika

World Rescue er laget av ungarske Pixel Perfect og amerikanske Literary Safari, og handler om FNs bærekraftmål. Spilleren settes til å hjelpe mennesker som sliter med bærekraftmål-relaterte problemer rundt om i verden. I den første håndfullen av oppdrag er vi i Øst-Afrika, hvor flyktninggutten Salim hjelper andre flyktninger. Første oppdrag dreier seg om å få flyktninger over grensa fra Somalia til Kenya, hvor flyktningleiren ligger. Utfordringen består helt konkret i å klikke på flyktningen og dra ham eller henne over et juv. Et slags bukkene bruse uten…

View original post 788 more words

Democracy 3 som rammeverk for stortingsrollespill

s2
Bildet viser alle de faktorene som har påvirker eller påvirkes av BNP i samfunnsmodellen som presenteres i Democracy 3

[Aleksander skriver]:

De første dagene av påskeferien bruker jeg og Tobias på å forberede et kurs om spill i skolen for IKTPlan.no. I arbeidet med det, innså jeg at jeg aldri har publisert noe om hvordan jeg bruker Democracy 3 i samfunnsfagsundervisningen på VG1/2. Det måtte gjøres noe med.


Democracy 3 er en politikksimulator hvor spilleren har mulighet til å oppleve de utfordringer politikere står overfor i arbeidet med å vedta nye lover, tilfredsstille velgergrupper, og balansere nasjonens økonomi. Hver beslutning har en rekke ulike konsekvenser for ulike grupper, og for å lykkes i spillet må man veie interessene til individer, grupper og staten som helhet mot hverandre før man fatter en beslutning.

Om man for eksempel velger å øke alkoholavgiften, vil man på den ene siden få mer penger i statskassen, høyere oppslutning fra konservative og religiøse velgere samt nedgang i alkoholkonsum. På den andre siden vil det gi økt misnøye fra andre velgergrupper og store protester fra næringslivsinteresser. For å lykkes i spillet, må spilleren ta valg som sørger for at en tilstrekkelig andel av befolkningen er rimelig godt fornøyd, og kan bli gjenvalgt uten å tømme statskassen fullstendig.

I dette opplegget brukes spillet som bakteppe for et stortingsrollespill, men det kan også knyttes til andre deler av samfunnsfag, politikk og demokrati samt programfagene i engelsk.

Democracy 3 kan være et forholdsvis tungt spill å sette seg inn i rent teknisk, da mengden informasjon umiddelbart kan virke litt overveldende. Men når spillet brukes i plenum, behøver ikke elevene å være eksperter på spillmekanikken. Så fremt elevene har satt seg inn i politikken til sitt parti, og evner å vurdere hvilke andre partier det kan være hensiktsmessig å søke støtte hos i bestemte politiske saker, holder det at læreren (eller en spillkyndig elev) styrer spillet.

Forslag til undervisningsopplegg Democracy 3

Jeg bruker NDLA som læreverk i samfunnsfag, og i tillegg til å ha samlet informasjon om partiet de representerer sine standpunkt ber jeg de sette seg inn i følgende ressurser: 

 

Økten før man bruker spillet – deles elevene inn i jevnstore grupper. Hver gruppe representerer et av de politiske partiene på Stortinget, og må finne ut

  1.    Hva er partiets kjernesaker/ideologi
  2.    Hva står partiet for på følgende områder:
  3.    Skole
  4.    Skatt
  5.    Miljø
  6.    Helse
  7.    Samferdsel

I starten av spilløkten får hver gruppe utdelt et ark som viser deres relative størrelse på Stortinget – MDG 1/169 DNA 55/169 etc..

  1. Lærer velger et politikkområde, utforsker hva slags lovendringer som er mulige å gjennomføre, og lar elevene diskutere seg fram til lovforslag i sine partigrupper.
  2. Partigruppene får «vandre fritt» og prøve å skape kompromiss med andre partier
  3. Partiene legger fram forslag for samlet storting – Dersom forslaget oppnår mer enn 50% ja stemmer blir lovendringen gjennomført.
  4. Repeter steg 2-4

Refleksjon underveis/etter spilløkten

  1. Hvilke partier var det som oftest fant fram til løsninger sammen? Er dette tilfellet utenfor simulasjonen?
  2. Representerte dere partiet deres, eller deres egne syn i rollespillet?
  3. Hvilken effekt hadde politikken dere gjennomførte på samfunnet? (Bruk grafer i spillet på oppslutning, økonomi etc.)
  4. Hadde lovendringene dere gjennomførte ønsket resultat?
  5. Hvem er vinnerene/taperene med denne lovendringen?
  6. Er spillet en god representasjon av virkeligheten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Spillet kan brukes enten i en enkeltøkt, eller kan spilles i korte intervaller gjennom hele perioden med politikk og demokrati. Elevene kan f.eks få i lekse å utforme politikkforslag/samle støtte/skape kompromiss mellom øktene.

Til neste år skal dette spillet brukes i alle VG1/VG2 samfunnsfagsklassene ved Nordahl Grieg Videregående skole.

God påske! Episode 5 av spillpedagogenes podcast,

Vi rekker visst å publisere episode 5 av Spillpedagogene: En podcast om spill og digital kultur før vi tar påskeferie. Hør den på Soundcloud nå, eller last den ned hvor enn du ellers hører podcast og spar den til etter toppturen på påskefjellet.

I denne episoden ønsker vi velkommen til to nye stemmer i podcaststudioet – Odin Nøsen, rådgiver og inspektør i Randaberg kommune  og Ragnhild Solberg, spillpike og lektor ved Melhus videregående skole.

 

Spillpedagogene logo

Reisebrev fra Ottawa – En oppsummering fra UNESCO week

unescoweeked_688px

Aleksander skriver:

Spillpedagogarbeidet åpner stadig dørene for å være med på nye spennende opplevelser…

Forrige uke var jeg så heldig at jeg fikk delta på UNESCO week i Ottawa, Canada. Dette er en årlig konferanse som samler organisasjoner, politikere, byråkrater og lærere for å diskutere hvordan man gjennom utdanning skal kunne arbeide mot FNs mål for bærekraftig utvikling. Spillpedagogene var invitert av MGIEP (Mahatama  Gandhi Institute of Education for Peace and Sustainable Development) blant annet for å dele av våre erfaringer med bruk av spill for å fremme interkulturell forståelse og samfunnsansvar.

Invitasjonen vår kom litt i seineste laget før avreise, så denne gang måtte jeg reise uten min trofaste våpenbror/støttekontakt/spillpedagogkollega Tobias.

sdgs_poster_new1

 

I løpet av uken har jeg fått overvære diskusjoner om hvilke utfordringer skolen står ovenfor i det vi går framover fra perspektiver som er meget fremmed fra den norske skolehverdagen. Første konferansedag tok jeg del i en workshopdiskusjon med 50 lærere og ledere av ideelle organisasjoner om hvilke utfordringer skolen står ovenfor i sine land. Vel har vi utfordringer i den norske skolen, men etter å ha hørt beretninger om jenter som (bokstavelig talt) kjeppjages ut av skolen, mødre som prostituerer seg for å betale for skolegang og lærere som blir masseoppsagt for å tilhøre feil politisk parti innser jeg at vi har det ganske så godt.

Et av de store høydepunktene med turen for meg, var at jeg etter fire års samarbeid, uten å ha møttes ansikt til ansikt, endelig fikk møte min canadiske kollega Paul Darvasi. I arbeidet med bruk av spill i undervisningen har Paul vært en av mine nærmeste kolleger og samarbeidspartnere. I fellesskap har vi blant annet utviklet en tilnærming til bruk av spill som litteratur som vi etterhvert er blitt veldig godt fornøyd med. I tillegg har vi de siste årene gjennomført opplegg parallellt hvor elevene våre har samarbeidet tett gjennom bruk av digitale kommunikasjonsplattformer som Facebook, videosamtaler og delingsdokumenter.

IMG_2774
Merk den “freshe Dristige hjerner i samspill” koppen fra Nordahl Grieg VGS

 

Som del av et panel på fire med Sandhya Nankani, som er læremiddelutvikler fra USA og Alexander Isenco som leder MEGA (Som er et slags Pokemon Go for samfunnsdeltakelse), tok jeg og Paul del i debatt om “Innovative pedagogies for ESD and GCED: Game-based learning”. For et i utgangspunktet skeptisk publikum, presenterte vi vår tilnærming til bruk av spill i skolen med et hovedfokus på spill som digitale ekskursjoner og hvordan spill kan brukes til bedre å forstå hvordan andre mennesker lever.

Som eksempler trakk vi fram spill som

  • This War of Mine – som gir spilleren et innblikk i tilværelsen som sivilbefolkning i et krigsrammet område.
  • Gone Home – som er en nær og personlig skildring av en jente som kommer ut som lesbisk.
  • Among the Sleep – som lar deg oppleve verden gjennom fra  en 3-årings perspektiv

Jeg viste også sluttsekvensen av Among the Sleep som både bryter ned endel forutantakelser om hva spill er for noe og demonstrer spillets kraft til å bringe fram en empatisk reaksjon.

Panel Unesco
Alexander, Sandhya, meg og Paul – Gauri Khanduja( fra MGIEP) moderer debatten

I tillegg hadde vi en fascinerende reflektert diskusjon om hva som utgjør et godt læringsspill. Faste lesere av denne bloggen er etter hvert klar over at både jeg og Tobias har en iboende skepsis til læringsspill. I løpet av debatten og påfølgende samtale med Sandhya fikk jeg et etterlengtet innblikk i hvordan prosessen med å designe læringsspill foregår, og mer respekt for endel av aktørene som tar del i den prosessen. Jeg har lovet å teste et par av appene hun har vært med å utvikle, og kommer nok til å skrive mer om de senere. At beskrivelsen til Grandma’s Great Gourd åpner med: “the most important ‘interactive’ element when it comes to children’s screen-time is how an adult supports the child while using media” lover i det minste godt. Nettopp denne bevisstheten på at læringsprosessen IKKE er noe som foregår først og fremst i en magisk forbindelse mellom spill og spiller er noe jeg har savnet  i mange læringsspill.

UNESCO MGIEP lanserte også sitt første læringsspill som har vært tre år i utvikling i løpet av uken – WORLD RESCUE. Spillet skal være en inngangsport for å lære om UNESCOs arbeid, og især FNs bærekraftsmål for 2030. Jeg har ikke testet det enda, men kommer tilbake med en anmeldelse, eventuellt også en klasseromsguide litt senere. Om noen har lyst til å komme meg i forkjøpet, ligger spillet gratis tilgjengelig på iOS og Google Play.

playonabeautfiulworldmap

Spillet er rettet mot barn og ungdom fra mellomtrinnet til ungdomsskolealder, så det er sannsynligvis ikke noe jeg kommer til å ta i bruk i egen undervisning, men om det er noen grunnskolelærere som tester det på et tidspunkt er jeg spent på å høre hvordan det fungerer.

UNESCO publiserte nylig en rapport om spill, og mediets potensiale for å bygge empati og interkulturell forståelse, og kommer til å arbeide offensivt med dette framover. Spillpedagogene gleder seg til å følge med på, og ta del i denne utviklingen framover

Aleksander

 

 

 

 

 

Hellige kyr og halvfordøyde kameler

Denne gangen publiserer vi podcast og blogg samtidig! Begge innleggene har kritikk og forskning som tema, så du må gjerne gi deg i kast med begge. Podcasten finner du her. Last den ned i dag, så kan vi holde deg med selskap mens du lager middag eller steller i huset.

[Tobias skriver:]

Jeg har ikke mange hellige kyr i min bakgård, men om sannheten skal frem, innrømmer jeg at The Walking Dead-opplegget mitt ligger mitt hjerte svært nært, og om noen en dag reiste kritikk mot det, eller i verstebeste fall: publiserte en studie som viste at elever lærte mindre av dette opplegget enn av kritt og tavle, ville jeg nok kollapset krampegråtende i dusjen.

Neida. Men jeg ville hatt store problemer med å godta kritikken. Mest sannsynlig ville jeg reagert med frustrasjon, mumlet noe om at “disse utdanningsforskerne vet ikke hva de driver med”, og motsatt meg enhver form for endring. Det kan nemlig være, dessverre, at jeg hadde fortsatt som før, uten å ta kritikken til meg.

Men hvorfor er det slik? Er ikke jobben vår å drive undervisning, først og fremst, fremfor å fore opp hellige kyr og dyrke våre ideologier og verdier? Burde vi ikke vite bedre? Tross alt: irrasjonalitet og profesjonalitet er olje og vann; uforenelige størrelser i enhver faglig og akademisk sammenheng.

I hvert fall burde de være det. Likevel ser vi det titt og ofte: fornuftige mennesker som burde vite bedre, men som ikke evner å ta til seg kritikk og motargumenter slik voksne mennesker burde. Vi graver oss ned i en håpløs skyttergravskrig, kjempet med pappan-min-er-sterkere-enn-pappan-din-retorikk.

En av dem som stakk både hode og kropp opp fra barrikadene i fjor, var Tom Bennett, utdanningsrådgiver og grunnlegger av utdanningsforskningsorganisasjonen (si det fort ti ganger etter hverandre!) researchED, som i et intervju med The Sunday Times kalte Minecraft i skolen for “another gimmick which will get in the way of children actually learning”. Bedre ble det ikke at Bennett lånte et uttrykk fra USAs ferske president: “we need to drain the swamp of gimmicks”, forklarte Bennett. Ikke uventet utløste ytringen hans et artilleri av arge utbrudd og kritikk.

Hva tenker du, Aleksander? Har du forståelse for kritikken mot Bennett?

 

[Aleksander skriver:]

Delvis sympatiserer jeg med Tom Bennet her. Ikke fordi jeg nødvendigvis er enig i påstanden om at Minecraft er en gimmick, men om det er noe jeg har lært de siste par årene så er det at det er ingen mangel på “mirakelkurer” i utdanningssektoren. Ulike varianter av: “Om bare alle hadde tatt i bruk (sett inn revolusjonerende verktøy eller buzzword metode her) så vil alt bli så meget bedre” høres i de fleste settinger hvor utdanningsfolk møtes. Selv om jeg anser meg selv som en optimist hva gjelder potensialet som ligger i nye verktøy og metoder i skolen, har jeg en ikke ubetydelig skepsis til nytenkning som presenteres med tilhørende hallelujastemning. Det er dermed ikke unaturlig at om man har begrenset kjennskap til for eksempel Minecraft at man tilnærmer seg det med en viss mistenksomhet.

Jeg vil også påpeke at avhengig hvordan Minecraft blir tatt i bruk i klasserommet er vel så vesentlig for spillets verdi som læringsverktøy som spillet i seg selv. Det finnes drøssevis av eksempler på verktøy og metoder som helt sikkert kunne hatt læringsverdi som aldri når sitt potensiale fordi lærere ikke kan eller vil dedikere nok tid til å lære seg å ta det i bruk. Særlig etter at Microsoft kjøpte opp Minecraft (for en vanvittig sum) har Minecraft i undervisningen blitt presentert som en nesten mirakuløs remedie mot de fleste av skolens maladier. Men, som med elev-PCer, SmartBoards og en rekke andre tidligere mirakelkurer er spillets potensiale som læremiddel først og fremst begrenset av hvordan det blir brukt i klasserommet. Dermed må jeg medgi at når Bennet omtaler Minecraft som “nok en gimmick” vil han i mange tilfeller ha helt rett.

Tobias og jeg preker i alle de fora hvor vi kan komme til om spillets fortreffeligheter som læringsverktøy. Dette gjør vi med utgangspunkt i en overbevisning om et enormt uforløst potensiale som ligger i spillmediet. Men, slik som med et vilkårlig annet nytt verktøy for skolen, er også spillets kraft avhengig av lærere som vet hvordan det kan brukes på en hensiktsmessig måte.

 

[Tobias skriver:]

For ivrige lesere av populærpsykologi er dette kjent terreng: om våre meninger, verdier og holdninger blir angrepet, demmer vi forsvaret opp med følelser, ikke fornuft. David McRaney, forfatter av boken “You Are Not So Smart” (og oppfølgeren “You Are Now Less Dumb”), skriver kort og lettfattelig om “backfire-effekten”: når vi møter motstridende argumenter og saker som taler imot våre verdier og holdninger, blir vi mer sikre i vår sak, ikke omvendt, og avtrekkeren sitter løst om å fyre av både personangrep og stråmannsargumenter.

Forskere fra University of Southern California viste i fjor at når våre politiske holdninger blir utfordret, reagerer hjernen på samme måte som om det var vår identitet som var under angrep: med følelser, ikke fornuft.

Da er det kanskje ikke så rart at debatten rundt spill, ikt og læring er så polarisert og unyansert som den ofte er?

Om vi ikke anerkjenner motstående synspunkt og tar kritikken på alvor ved å svare konstruktivt og nyansert, vil debatten ende opp med at vi står og skriker til hverandre fra hver vår øy.

Jonas Linderoth og Thomas Hillman fra Göteborgs Universitet, advarer sammen med Neil Selwyn fra Monash University mot nettopp slik polarisering: at forskning på IKT og læring (herunder også spill og læring) blir redusert til en skyttergravskrig, med skryteforskning og hallelujarop finansiert av industrien på den ene siden, og fagfellegodkjente dommedagsprofetier forfattet av nevrologer og psykologer på den andre. I så fall vil objektiv, fordomsfri forskning bli skjøvet ut på sidelinjen, og de kritiske, men konstruktive perspektivene vil gå tapt.

Lekse til neste gang: pugg lektor Labergs liste til deg selv foran speilet.

Vi handler kanskje ikke alltid rasjonelt; vi er i nevronenes og synapsenes vold, tross alt. Men dette renvasker oss ikke fra får plikt om å reflektere over måten vi reagerer og handler på; hva vi sier og hva vi gjør når holdningene våre blir utfordret; og forsøke å forbedre oss. Det er vår plikt, som lærere, som akademikere, og som borgere i et demokratisk samfunn.

 

Spill i skolen – Innkjøp og logistikk

Aleksander skriver:

Et spørsmål som stadig går igjen både i innboksen min, og når jeg og Tobias holder foredrag og workshops er: “Hvordan går jeg fram for å anskaffe spill til klassen/skolen min?”.

I denne posten kommer jeg til å gi en 1-2-3 guide til anskaffelse av noen av de spillene spillpedagogene anbefaler som gode steder å starte for lærere som har lyst til å begi seg i kast med spill i skolen.

Keep Talking and Nobody Explodes (Windows og Mac)

Dette er et kort og enkelt spill jeg bruker til 30-60 minutters økter i engelskundervisningen. Formålet i skolesammenheng er å gjøre elevene mer komfortable med å bruke fremmedspråket i undervisning, trene på hurtig å innhente den informasjonen de trenger fra en tekst, samt utvikle kommunikasjonsstrategier når vokabularet ikke strekker helt til.

Jeg bruker dette i engelskfaget på VG1/VG2 fellesfag, men det kan være vel så nyttig i andre fremmedspråk eller i ungdomsskolen. Forslag til undervisningsopplegg finnes på IKTiPraksis.

Spillet kan kjøpes direkte fra utvikler i større kvanta fra deres nettside. I skrivende stund selges spillet for 135$ for 10 lisenser. Verdt å merke seg er at spillet selges uten DRM. Det er med andre ord fullt mulig å innstallere og slette spillet på så mange ulike maskiner som behøves. Lisensene går heller aldri ut på dato, og kan dermed brukes i et uendelig antall klasser på samme skole.

Elegy for a Dead World (Windows og Mac)

Dette kommer høyt opp på min liste av verktøy jeg er veldig glad for å ha i verktøykassen min. Elegy for A Dead World er kanskje ikke så mye et spill, men et meget godt verktøy for kreativ skriving. Jeg bruker det ofte som steg 1 i prosessskriving, da det gir elevene mulighet til å fokusere utelukkende på historien de ønsker å fortelle, så kan rettskriving og gramatikk komme senere.

Dette er et av relativt få spill som fungerer på alle nivåer av opplæringen. Jeg bruker det med elever i engelskundervisningen i videregående skole, og jeg bruker det med min fem år gamle datter som nettopp har knukket lesekoden med like stor suksess. Jeg har tidligere skrevet en kort guide til klasseromsbruk av spillet som er å finne her.

Innkjøp og bruk av Elegy er litt mer knotete enn de andre spillene på listen, da det kun er tilgjengelig gjennom nettbutikken Steam. Det er dermed noe mer utfordrende å bruke spillet på flere ulike enheter. For å installere å bruke spillet må man derfor laste ned Steam-klienten og opprette en unik bruker for hver enkelt enhet, for så å kjøpe spillet. Dette er tungvint ved førstegangs bruk, men når spillene først er innstallert bør de by på få utfordringer selv for lærere med meget begrenset spillerfaring.

Spillet koster i skrivende stund 100 kr/stk, men er ofte å få på salg. Utvikleren, Dejobaan, er forøvrig sympatisk å forholde seg til, og vil kunne være behjelpelig om du ønsker å kjøpe inn klassesett.

This War of Mine (Windows og Mac)

This War of Mine er et simulasjonsspill jeg bruker i samfunnsfag knyttet opp mot læringsmål innenfor individ, samfunn og kultur samt internasjonale forhold. Min kollega Gaute Hauge har skrevet en omfattende veiledning til spillet her.

This War of Mine er fullstendig gratis til undervisningsformål. Ta kontakt med pawel.miechowski@ 11bitstudios.com.  Du vil måtte underskrive en kontrakt på at spillet kun skal benyttes i undervisningssammenheng, og at du ikke akter å selge lisensene videre, men ellers er det ingen restriksjoner på hvor mange ganger du innstallerer det eller hvor mange elever du ønsker å bruke det med.

Gone Home (Windows og Mac)

Gone Home er en novelle pakket inn som et spill som jeg har brukt med stort hell i engelskklassene mine de siste to årene. En fullstendig guide til spillet finner du her.

Til undervisningsformål kan spillet kjøpes direkte fra utvikler (Fulbright) for 5$ per lisens. I likhet med Keep Talking, selges spillet uten DRM og kan slettes og innstalleres på nytt et ubegrenset antall ganger. For innkjøp ta kontakt med Steve Gaynor – steve@fullbrig.ht.

Democracy 3

Jeg har ikke ferdigskrevet guiden til skolebruk av Democrcacy 3, men når den er på plass skal jeg prøve å huske å oppdatere dette avsnittet. Democracy 3 fungerer som en politikksimulator hvor spilleren har mulighet til å oppleve de utfordringer politikere står ovenfor når de lager lover. Vi har brukt spillet som bakteppe for stortingsrollespill, men det kan også knyttes til andre deler av samfunnsfag, politikk og demokrati og programfagengelsk. Neste høst skal alle VG1 samfunnsfagsklassene ved Nordahl Grieg Videregående skole bruke Democracy 3 i undervisningen.

Democracy 3 er det eneste av spillene på denne listen som har en egen internettportal for innkjøp til skoleklasser. Spillet kjøpes direkte fra utgiver Positech. Prisen i skrivende stund er 100$ for 40 lisenser, 150$ for 100 lisenser.


Alle disse spillene kommer sterkt anbefalt fra spillpedagogene, og har til felles at de har lav brukerterskel. Hvis du leker med tanken om å prøve deg fram med spill i skolen, er disse spillene et godt sted å starte.

Vi kommer etterhvert til å utvide denne listen, og skulle det være andre titler du ser vi har brukt som du lurer på hvordan du kan få tak i, må du gjerne legge igjen en kommentar.