Spillpedagogene – Episode 23: Politikk og kultur

Episode 23 av Spillpedagogene: En podcast om spill og digital kultur er nå klar for streaming eller nedlasting fra Soundcloud, Apple Podcasts og på Spotify .

Dette blir en politikktung episode, men det blir litt tid til spill oppi det hele også:

  • Regjeringen har nylig lansert sin spillstrategi for 2020-2022. Vi ser på hvilken betydning den kan ha for oss som arbeider for mer spill i skolen.
  • Statskanalen vier beste sendetid til folkeopplysning med Cities: Skylines som en del av oppkjøringen til lokalvalgene.
  • Kulturtanken (Tidligere den kulturelle skolesekken) innlemmer dataspill kulturrepertoaret de tilbyr skolene.
  • Halvor forteller om hvordan spillet Orchids to Dust kan brukes i retorikkundervisningen i norskfaget.
  • Odin deler en low-tech men aldeles genial metode for å gjøre spill tilgjengelig for elever og kursdeltakere.
  • og
  • Månedens spill er novellespillet Her Story og det nylig utgitte Telling Lies fra samme utgiver – Sam Barlow.
Innholdet i Odins kursminnepinner. Spillene kjøres direkte fra minnepinnen uten behov for installasjon – Kjapt og greit å komme i gang

Halvor og Odin stikker hodet frem på Nordic Edge KnowHowEdTech

Nå avsluttes snart KnowHow EdTech-konferansen i forbindelse med smartby-konferansen Nordic Edge. Halvor og Odin fikk det eminente oppdraget om å hjelpe lærere med å komme i gang med læringsbasert spilling – og de lovet at presentasjonen skulle legges ut på bloggen til Spillpedagogene. Det løfte skal vi selvfølgelig holde… (klikk på bildet)

Vi lovet også at vi skulle svare på spørsmålene vi ikke fikk svart på i “Spør-i-vei”-delen – og det skal vi selvfølgelig også gjøre 🙂


“Papers please!” Koster penger og skolen har blokkert tilgangen til Steam på skolenettverket. Spørsmålet om penger er hovedgrunnen til at jeg ikke har brukt mer en et spill i undervisningen. Er det en samleside med gode gratisspill/ blogg med gode læringsspill?

Sjekk ut listen over spill vi bruker i undervisningen og lenkene til andre spillressurser. Noen av dem er gratis eller har helt dugende demo-utgaver. De fleste av de spillene vi bruker koster sjelden mer enn en 100-lapp og det finnes også en god del hyggelige utviklere der ute som kan hende gir deg spillene om du spør pent (og sier noe om hva du skal bruke det til). Det er også mulig å få tak i en del svært billige spill (og noen ganger gratis) på humblebundle.com.

Legger dere ut listen over spill slik at det blir tilgjengelig for oss alle?

Ja, det gjør vi. Alle skjermbilder peker til undervisningsopplegg og vi lister også opp en god del spill i presentasjonen. Sjekk også ut lenkene mot slutten av presentasjonen for å finne større samlinger av undervisningsopplegg til spill.

Hva er meningen med livet?

42

Har dere noen eksempler på gode spill som kan brukes i matematikk og naturfag?

Ja, faktisk har Odin en hel presentasjon med utgangspunkt i dataspill og realfagsundervisning – og den finner du her.

Har dere tips om spill man kan bruke for å lære om fransk historie, gjerne på fransk?

Den var rimelig spesifikk :-). Tror ikke vi kommer på noe på stående fot, men vi tar gjerne i mot tips fra lesere!

Nintendo Switch: administrerere brukere på 25 enheter?

Riktig – en bruker per enhet; Switch1, Switch2 osv. IT-ansvarlig er den eneste som kan passord til brukerne. Denne må da også kjøpe spill til hver konto/Switch. Det er ikke så mye arbeid og faktisk en del mindre enn det å holde 25 windows-maskiner med 25 Steam-kontoer i live 😉

“Spill er kunst og kultur” – Kan noen melde fra til skolen?

f.v Thomas Grønvol, Direktør i Kulurtanken Lin Holvik, Kulturminister Trine Skei Grande, Spillpedagog Aleksander Husøy

I forrige uke deltok jeg på kulturministerens lansering av Regjeringens spillstrategi – Spillerom. For oss som er over gjennomsnittet interessert i spill (både på jobb og fritid), var dette en høytidsdag. I løpet av perioden fram til 2022 kan vi vente oss en vesentlig økning av tilskudd til norsk spillutvikling. Det skal bli enklere å søke støtte til å arrangere spillarrangement, og kommunene blir gitt en kraftig oppfordring om å legge til rette for spillmøteplasser.

Sentrale skikkelser i det bergenske spillutviklermiljøet var selvsagt til stede

Beste delen av lanseringen kom for min del i løpet av de første fem minuttene når Kulturmister Trine Skei Grande kunne fastslå en gang for alle at spill er et viktig kunst- og kulturuttrykk som må annerkjennes som nettopp det. For oss i Spillpedagogene, som har gjort et omfattende arbeid med spill i skolen i flere år, er dette selvsagt. Vi har mange ganger kjent på hvordan spill kan by på nye perspektiver, vekke følelser og servere emosjonelle narrativer på like linje med annen litteratur. Dette har vi etterhvert også sett mange ganger i våre elever.

Likevel vet vi det at på mange skoler og i mange klasserom er spillmediet langt unna å bli anerkjent som kunst- og kulturuttrykk. Her har skolen et stort behov for forbedring. Man kan ønske, ville og håpe at samfunnet vil forstå spill som kultur – men om ikke skolen ser på spill som kultur, vil det være fryktelig vanskelig å overbevise samfunnet forøvrig.

Dette betyr ikke at alle lærere må være spilleksperter. Lærere behøver stort sett ikke å være eksperter på noe særlig annet enn pedagogikk. Derimot bør lærere være solide generalister – vi skal ha kunnskap og kompetanse innenfor en rekke områder. Noen av disse områdene kjenner vi bedre til enn andre, men selv om et kulturuttrykk er utenfor vårt interesseområde skal vi være i stand til å formidle noe fornuftig om det. Læreren som ikke er videre bevandret innenfor opera bør være i stand til å si noe fornuftig om La Traviata, og læreren som ikke evner å se forskjell på impresjonisme og kubisme må kunne formidle at Munch var mer enn “en som klattet litt med maling”.

Slik er det med spill også. Skal spill kunne bli annerkjent som kultur i samfunnet, må den annerkjennelsen på plass i skolen. Det betyr ikke at alle lærere må bruke spill hele tiden. Det behøver ikke engang å innebære at man bruker spill i undervisningen. Men, den dagen en elev drar paralleller mellom en spillkarakter og en karakter i novellen dere leser, den dagen en elev vil skrive særemne om mannsidealer i Red Dead Redemption, den dagen en elev forteller om vår rørt hun ble av Brother: A Tale of Two Sons skal læreren være klar. Klar til å annerkjenne at de kulturopplevelsene elevene har møtt gjennom spill kan være like meningsfylte som de de møtte på teateret, i operaen eller på Munch museet.

Regjeringens spillstrategi er en viktig legitimering av spill som kulturuttrykk. Dette er gledelig for meg, men for skolene er dette også forpliktende. Den tiden hvor lærer kunne avfeie spill som “noe annet” som skolen ikke behøver å forholde seg til er forbi. Kulturministeren har sagt: “Spill er kultur”, nå venter jeg på at Kunnskapsministeren følger opp med en plan som legger til rette for at dette budskapet blir formidlet i skolen.

Nytt skoleår! Podcast episode 22

Skoleåret er i gang, og siste episode av spillpedagogenes podcast er nettopp sluppet. Stream fra Soundcloud eller last ned gjennom Apple Podcasts.

Denne gangen bruker vi mye tid til å fortelle om alt vi gleder oss til med kommende skoleår og hvorfor vi er veldig optimistisk for spillenes plass i skolen i tiden framover.

  • Med Cities: Skylines tar NRK spill inn i valgkampdekningen. 30. august. Vi diskuterer til hvilken grad spillet kan fungere som “kommunesimulator” og hvorvidt sendingen på NRK1 kan bidra til å øke den almenne forståelsen av hva spill kan være og kan brukes til. Kanskje er det noen lærere som lar seg inspirere til å gjøre noe tilsvarende i klasserommet?
Image result for cities skylines narvik
Modell av Narvik i Cities: Skyline.
  • Tobias har deltatt på DIGRA konferanse i Kyoto og fått igjen troen på læringsspill etter å ha hørt utviklere som er stadig mer bevisst på endogent spilldesign.
  • Vi klapper oss selv på ryggen og gleder oss over at det er en hel rekke med spennende spillinitiativer som settes i gang på både skole, kommune og nasjonalt nivå. Vi velger å tro at Spillpedagogene har hatt en ikke ubetydelig rolle i å inspirere disse initiativene. I tillegg arbeider vi med bok i spillpedagogikk (i bokhandelen mars 2020), og har en travel høst med workshops, foredrag og konferanser foran oss.
  • Keep Talking and Nobody Explodes fortsetter å være en slager! På Nordahl Grieg VGS fikk 300+ VG1 elever sitt første møte med spill i skolen iløpet av en 4-timers aktivitetsdag. Hektisk, men det viser seg at det er fullt gjennomførbart å kjøre dette samarbeidsspillet i 15 minuttersøkter for store elevgrupper.
Image result for keep talking and nobody explodes

4 timer

257 bomber

330 elever

72 eksplosjoner

0 avviksmeldinger

  • Aleksander har blitt utrolig begeistret for kortspillet/rollespillet Sign hvor deltakerne settes i rollen som elever ved den første døveskolen i Nicaragua. Elevenes oppgave er å i fellesskap lage et tegnspråk så de kan formidle å forstå hverandres tanker og drømmer. Vi diskuterer ulike skolesettinger hvor spillet kan tas i bruk. Sign i norsk oversettelse er gratis nedlastbart fra Spillpedagogene.no

Episoden kan streames fra Soundcloud eller lastes ned fra Apple Podcasts.

Sign – Et kortspill om å forstå og å overvinne kommunikasjonsbarrierer

Last ned SpillveiledningLast ned Spillkort

Før sommeren omtalte jeg kortspillet Sign her på bloggen. Dette var et spill som umiddelbart slo meg som noe jeg måtte teste. Delvis fordi jeg arbeider på en knutepunktskole for hørselshemmede. Delvis fordi spillet så eksplisitt inviterer deltakere til å gå enn mil i de andres sko – dette er det samme argument som jeg bruker når jeg vil formidle verdien av å bruke digitale spill.

På tampen av forrige skoleår fikk jeg anledning til å teste spillet både med min egen klasse, og med tre andre klasser ved Nordahl Grieg videregående skole. Jeg hadde stort sett gode erfaringer, men spillopplevelsen ble i en del klasser begrenset av at spillet er på engelsk. Nå er engelsknivået både på vår skole, og forøvrig i den norske befolkning høyt, men i en aktivitet som betinger at man ikke benytter tale er det helt essensielt at alle deltakere kan forstå de skrevne instruksene.

Derfor har jeg nå oversatt både spillveiledning og spillkort til norsk, og Thorny Games som er utvikleren bak spillet har formatert oversettelsen slik at man enkelt kan lastes ned og trykke egne kort. Spillet ligger gratis nedlastbart både her på denne siden og fra utviklerens nettsted ThornyGames.com.

Hver elev blir tildelt et rollekort. I løpet av spillet er målet å formidle sine håp og drømmer til de andre deltakerne.

Derfor har jeg nå oversatt både spillveiledning og spillkort til norsk, og Thorny Games som er utvikleren bak spillet har formatert oversettelsen slik at man enkelt kan lastes ned og trykke egne kort. Spillet ligger gratis nedlastbart både her på denne siden og fra utviklerens nettsted ThornyGames.com.

Last ned SpillveiledningLast ned Spillkort


Jeg har ganske store forhåpninger for dette spillet. Signs byr på en opplevelse av både frustrasjon og optimisme som jeg tror mange lærere kan ha veldig godt av. Det handler ikke om å lære seg tegnspråk, men om å lære seg å bedre forstå hvordan det er å være hørselshemmet

Selv om spillet har som formål å la spillerne leve seg inn i en konkret situasjon (hvordan opplevdes det være døv i Nicaragua på 70-tallet), kan spillet brukes som utgangspunkt for bedre å forstå alle former for kommunikasjonsbarrierer.

Jeg ser aller mest frem til å ta i bruk spillet med elever på en knutepunktskole, men det kan være vel så nyttig på de fleste andre skoler. Kanskje er det elever som blir holdt utenfor det sosiale fellesskapet? Kanskje er det elever med i klassen med begrenset norskkompetanse? Kanskje har elever psykiske eller fysiske hindringer som begrenser deltakelse? Spillet kan være et veldig fint utgangspunkt for å forstå viktigheten av å inkludere de som er utenfor.

Spillet er delt inn i skoletimer og friminutt. Hver skoletime gir spillerne anledning til å bygge på sitt nye felles tegnspråk. Friminuttene lar de praktisere språket de nettopp har skapt.


Jeg har ganske store forhåpninger for dette spillet. Signs byr på en opplevelse av både frustrasjon og optimisme som jeg tror mange lærere kan ha veldig godt av. Det handler ikke om å lære seg tegnspråk, men om å lære seg å bedre forstå hvordan det er å være hørselshemmet

Selv om spillet har som formål å la spillerne leve seg inn i en konkret situasjon (hvordan opplevdes det være døv i Nicaragua på 70-tallet), kan spillet brukes som utgangspunkt for bedre å forstå alle former for kommunikasjonsbarrierer.

Jeg ser aller mest frem til å ta i bruk spillet med elever på en knutepunktskole, men det kan være vel så nyttig på de fleste andre skoler. Kanskje er det elever som blir holdt utenfor det sosiale fellesskapet? Kanskje er det elever med i klassen med begrenset norskkompetanse? Kanskje har elever psykiske eller fysiske hindringer som begrenser deltakelse? Spillet kan være et veldig fint utgangspunkt for å forstå viktigheten av å inkludere de som er utenfor.

Jeg har også tro på at dette kan være en meningsfull aktivitet å gjennomføre på en planleggingsdag for lærerkollegiet eller for studenter som utdanner seg til å bli lærere, tolker, vernepleiere og en rekke andre studieretninger innenfor pedagogikk, helse og sosialt arbeid.

Last ned SpillveiledningLast ned Spillkort

Om du finner en bruk for Sign, blir jeg veldig glad for en liten tilbakemelding. I hvilken kontekst brukte du det? Fungerte spillet med gruppen? Hva snakket dere om i diskusjonen etter spillet?

Spillpedagogene – Episode 21

Sommerferien er her! Tobias, Halvor og Odin trosser ferieavvikling og har laget en sommerpodcast hvor de snakker om spillet “Orchids to Dusk” (https://www.ko-opmode.com/orchids), hvordan spill skaper (eller ikke skaper) mening og at Kulturtanken har invitert alle til å mene noe om hvordan estetiske opplevelser i dataspill kan være et tema i Den kulturelle skolesekken – noe vi kan la være urørt!

Orchids to Dusk

Musikken i podcasten er hentet fra “Orchids to Dusk” (innledning) og “Everybody’s gone to the Rapture” (midtdel og avslutning).

Last ned fra Apple podcasts

Eller strøm fra Soundcloud

En refleksjon om hva bør spillforskere drive med, i lys av siste runde i en kjent debatt?

Spørsmålet om hvorvidt spill er skadelig eller ikke, er temmelig kjedelig og forutsigbart. Jeg syns likevel denne saken var litt interessant: https://www.nrk.no/norge/forskere_-unge-blir-ikke-mer-aggressive-av-gaming-1.14618625.

Jeg skal (naturligvis) ikke protestere på konklusjonen her, selv om dette er old news. Men jeg stusser ved forsker Beate W. Hygens påstand om at “spillene har endret seg drastisk ved å være mer komplekse, varierte, realistiske, og mer sosiale”. Jeg mener de ikke har vært mindre av alt dette tidligere. De har naturligvis forandret seg ettersom den tilgjengelige datakraften har økt eksponensielt gjennom flere tiår. Det ville også være rart (og trist) om de ikke hadde utviklet seg i form og innhold underveis. Det ville imidlertid ikke være hold i en påstand om at «gamle spill» er enklere og mer ensformige, urealistiske og usosiale (altså motsatt av honnørordene Hygens bruker om dagens spill). Det er riktigere å si at forskning som har hatt et slikt utgangspunkt, ikke har vært balansert.

Når Hygens mener at vi både må se på positive og negative konsekvenser, er jeg heller ikke helt enig. Forskning på spill, spilling og spillere er selvfølgelig veldig bra, men dikotomien «positive og negative konsekvenser» er reduksjonistisk og fordummende. Det vi trenger mer av er kvalitativ forskning på spill og spillopplevelser.

Pong var da vel sosialt? Umulig å spille av en alene.