GLS – Spillpedagogene oppsummerer

Madison - et flott sted å være!
Madison – et flott sted å være!

[Tobias skriver]

Trent Hergenrader løfter på capsen.

-You are one of the people who just get it, sier han, og gestikulerer ivrig med hendene.

-I’ve been reading your tweets and listening to you in conversations, and it’s obvious that you guys just get it. Kan man be om varmere kompliment?

Trent, ansatt ved Rochester Institute of Technology og underviser blant annet i kreativ skriving, var en av de mange menneskene på GLS vi ikke visste vi hadde lyst til å treffe. Det er en fornøyelse som nærmest motstår skildring, det å møte mennesker man uanstrengt kan dele sine litt esoteriske tanker og erfaringer med, uten å måtte igjennom langtrukne utgreiinger eller måtte rope til hverandre fra vidt ulike plan. Selv om vi aldri hadde møtt hverandre før, kunne vi uanstrengt dele, og anerkjenne, tanker om spill og læring, og raskt oppdage en dyp, gjensidig forståelse.

-You just get it, sier Trent igjen, og smiler med øynene gjennom brilleglassene.

GLS er en konferanse full av folk som bare «get it». For to spillpedagoger som har krysset hele Atlanteren, føles dette, distansen til tross, litt som å komme hjem til sine egne. Forrige uke var intet annet enn en ren og klar fornøyelse; et sommereventyr bedre enn musikkfestivaler, sene grillkvelder og svømmeturer i solklart vann; en bekreftelse på at alle arbeidstimene disse årene ikke bare har verdi, men at vi deler disse verdiene med mange andre mennesker. At det faktisk er mulig å gjøre en forskjell. I tillegg til å møte flere spennende mennesker, både de vi ønsket å møte og de vi ikke ønsket visste vi ønsket å møte, har vi presentert et paper vi skrev sammen med Rune Klevjer fra UiB (peer-reviewed og greier!), spilt brettspill med fremmede (som plutselig ikke var fremmede lenger), fått mentalt og faglig påfyll på flere givende sesjoner og foredrag, og fått nye følgere og følgende på Twitter.

GLS: kort oppsummert.
GLS: kort oppsummert.

Nå som du har fått noen dager til å fordøye dem, hvilke inntrykk sitter du igjen med, Aleks?

[Aleksander skriver]

Dette blir et forholdsvis kort innlegg fra min side i dag. Familieferien er i gang, og innlegget forfattes fra en altfor liten smarttelefon innimellom aktiviteter i dyreparken i Kristiansand.

Jeg stiller meg bak alt det Tobias har skrevet tidligere om at for en spillpedagog var GLS et viktig faglig påfyll, og en mulighet til å diskutere med likesinnede som vi dessverre ikke har nok av hjemme i gamlelandet (enda) (Tobias: word!).

En av de viktigste stemmene jeg traff på i Madison var Peggy Sheehy. Peggy underviser i 6. klasse og driver et av de mest spennende spillrettede undervisningsoppleggene jeg kjenner til. Som en av kvinnene bak World of Warcraft in school, har hun over flere år utviklet et omfattende prosjekt hvor hun knytter dette massive og populære onlinespillet mot faglige mål.

Det som gjør Peggy enda mer interessant er at dette er en dame på over seksti, som først begynte med spill et stykke uti femti-årene. Alle dere lærere som tenker det at dere er for gamle eller ikke har tilstrekkelige forkunnskaper til å begynne med spill – se til Peggy Sheehy og bli inspirert! (Tobias: Peggy Sheehy er offisielt et av de kuleste menneskene jeg har møtt – ever. Sammen med Peggy traff vi for øvrig Bron Stuckey, som jobber i Australia for ASU Center for Games and Impact; ei dame absolutt skåret fra samme tre som Sheehy).

Spillpedagogene poserer med Peggy.
Spillpedagogene poserer med Peggy.

Jeg fikk også anledning til å slå av en liten prat med Kurt Squire som er professor ved University of Wisconsin. Squire er en av mine helter innenfor feltet, og er utløsende årsak til at jeg begynte med spill i skolen. Hans ti år gamle doktoravhandling om Civilization 3 la grunnlaget for mine egne forsøk med oppfølgeren.

"This was supposed to be an intimate conversation". Arrangørene måtte flytte fireside-chat'en med Jim Gee til ovedsalen - over 100 mennesker ønsket å delta.
“This was supposed to be an intimate conversation”. Arrangørene måtte flytte fireside-chat’en med Jim Gee til hovedsalen – over 100 mennesker ønsket å delta.

[Tobias skriver]

Før jeg blir altfor seriøs og selvhøytidelig i poesien, må vi ikke glemme å bruke noen ord på de mer verdslige, materielle gleder konferansen hadde å by på. Aleks og jeg lar oss ofte bemerke kvalitet og mengde på mat og drikke på slike samlinger – et spesielt sterkt minne er den nærmest dramatiske mangelen på kaffe under Berlin Online Educa i fjor. «Konferansemage» er etter hvert blitt en velkjent tilstand, og både lunsj og middag bød på mang en beslutningsvegring. For ikke å nevne mengder av gratis drikke på kveldene – slett ikke verst når man besøker en by velkjent for sine dyktige bryggerier (og meget mulig en av faktorene til at reisebloggingen etter hvert skled litt ut).

Nå som jetlagen endelig har gitt seg og GLS er noe jeg må betrakte i fortid, går det opp for meg at en største gevinsten for min del, er at konferansen har satt i gang mange tankeprosesser hos meg selv – foruten enda større faglig engasjement, har GLS kastet lys på min profesjonelle lidenskap fra enda flere vinkler – nå fremstår motivet enda tydeligere. Jeg skriver også under på Aleksander sitt poeng om at det er svært givende for oss med en såpass eksotisk interesse som kommersielle spill og læring å kunne snakke med likesinnede. Man kan alltids si om GLS som man sier om NKUL her hjemme – det blir fort en konferanse for en innvidd “menighet” -, men for meg ligger noe av styrken i nettopp dette. Å sende delegasjoner av lærere uten interesse for spill vil neppe ha samme verdien som å la spill-lærere, forskere og andre interesserte samles for å pleie feltet sammen. Kort sagt: GLS har gjort oss flinkere i jobben vår – et klaringsmiddel for budskapet vårt, en megafon for formidlingen.

Aleks og jeg og de andre på NGV er langt ifra ferdige, og disse nye perspektivene vil utvilsomt være verdifull bagasje på veien. Hvem vet – kanskje er vi en hel delegasjon fra Bergen neste år? Selv gir jeg meg ikke før jeg har både føtter og hender innenfor døren.


GLS oppsummert i fem punkt:

Aleksander sin liste:

Person jeg ønsket å treffe: Kurt Squire

Person jeg ikke visste jeg ønsket å treffe: Mange – men kan trekke ut Mike Farley, Peggy Sheehy og Bron Stuckey

Beste jeg spiste: Supergod burger and fries på “5 guys burger” (sorry at jeg kaprer den Tobias – du får finne på noe annet)

Beste jeg drakk: New Glarus – Spotted Cow

Beste minne: Keynote foredraget til Brenda Romero om å være kvinnelig spillutvikler (og om hvorfor langt flere jenter burde lære og kode og utvikle spill).

Brenda Romero hold konferansens absolutt beste keynote.
Brenda Romero hold konferansens absolutt beste keynote.

Tobias sin liste:

Person jeg ønsket å treffe: James Paul Gee. Fikk tatt ham i hånden til og med. Tenk! [Fanboy mode OFF].

Person jeg ikke visste jeg ønsket å treffe: Trent Hergenrader. Årsaken kommer nok frem i innledningen. Stephen Slota bør også nevnes.

Beste jeg spiste: I stedet for å nevne én ting, vil jeg nevene cateringen under konferansen som helhet – for et utvalg! Kaffe og drikke og snacks så langt nesen kunne lukte.

Beste jeg drakk: New Glarus – Spotted Cow (nå er vi skuls, Aleks).

Beste minne: Brenda Romero gjorde sin mann til skamme, det skal være sikkert. Men jeg må si at bondingen over brettspill og øl på kveldstid med andre deltakere er noe jeg gjerne gjentar neste år – jeg grisekoste meg.

Reisebrev fra GLS11 – dag 1.

[Tobias skriver]

Så var dag 1 av GLS11 omsider over, og for en dag det har vært! Trass i at i dag kun var en pre-conference-greie; en slags oppvarming til selve konferansen, har dagen likevel budt på interessante workshops og givende samtaler. Hvilke sesjoner vi valgte å gå på var i stor grad påvirket av et ønske om å kultivere våre eksisterende interesser fremfor det å utvide våre horisonter. Likevel: selv om vi fortsatt spiller på kjente strenger, har vi i det minste lært oss noen nye akkorder – dagen har vært givende både faglig og personlig. Eller hva, Aleksander?

[Aleksander skriver]

Kjente strenger, nye akkorder – liker den analogien

Etter keynotes av Kip Glazer, Sujata Bhatt og Seann Dikkers som delte sine perspektiver på hvorfor “playful learning” er verdifull delte vi oss for første runde med parallellsesjoner. Tobias deltok på workshoppen “Adapting Games as Teaching Solutions to Persistent Problems” mens jeg gikk til “Documentary Games as Learning Tools for Exploring Complex Issues”.

Workshoppen jeg deltok på var ledet av canadieren Mike Farley som delte sine erfaringer med broken av dokumentarspillet Fort McMoney. Fort McMoney er en høyproduksjonsdokumentar i spillformat som omhandler småbyen Fort McMurrays vanvittige vekst de seneste årene i takt med utvinningen av olje fra oljesand i Alberta. Spillet inneholder totalt 9 timer intervjuer og kommentarer knyttet til avveiningen mellom økonomiske interesser, miljø og urfolks rettigheter i Alberta. Dette er en problemstilling som er særlig aktuell også i Norge på grunn av Statoil sin rolle i canadisk oljesand.

Tobias og jeg har i flere poster tidligere uttrykt stor skepsis til mange av de spillene som blir produsert først og fremst som læringsspill. Men, Fort McMurray er et spill som (basert på det jeg fikk se og høre i løpet av workshoppen og totalt 2 timers spilletid) fungerer meget godt.

Spilleren påtar seg rollen som dokumentarist, og kan fritt undersøke byen og gjennomføre intervjuer med til sammen 60 innbyggere i Fort McMurray. Karakterene i spillet er også reelle innbyggere i denne byen, som tillegger spillet omfattende grad av autentisitet. Dette er et spill som har relevans for fag som naturfag, samfunnsfag, media, geografi, engelsk mm. og har et brukergrensesnitt som er så enkelt at selv lærere og elever som er helt fremmed for bruk av spill kjapt vil kunne ta det i bruk. Fort McMurray plasserte seg hurtig høyt på listen over spill som jeg vil ta i bruk (og forhåpentligvis overbevise kolleger om å ta i bruk) neste skoleår.

Fort McMoney er et gratis nettleserspill som kan spilles her. Ferdig undervisningsopplegg/studieark laget av Mike Farley kan finnes her.

Kom det noe spennende ut av workshoppen du deltok på Tobias?

[Tobias skriver]

Selve temaet for workshopen var en tur i velkjent terreng (forholdet mellom læring og spillmekanikk, blant annet), men jeg kom i prat med en særdeles interessant herr ved navnt Trent Hergenrader, som blant annet underviser i kreativ skriving ved hjelp av tabletop RPG’er. Både han og jeg kunne meddele en viss skepsis til forestillingen om at spillmekanikker er nødt til å ha en tett korrelasjon med læringsmål – en forestilling som synes å være til stede også her på GLS. Utover dette har jeg dessverre ikke særlig å meddele (foruten et intenst behov om å krype til køys). Det får bli et noe kortfattet innlegg fra mitt hold denne gang, så kommer jeg sterkere tilbake senere i uken. GLS har bare så vidt begynt, og vi har mye å glede oss til!

Reisebrev fra GLS11 – dag 0

IMG_20150706_155742

[Tobias skriver]

Da jeg for omlag halvannet år siden så vidt hadde dyppet tærne uti det nærmest bunnløse vannet som er spill og læring, hadde jeg aldri, aldri trodd at jeg skulle få anledning til å delta på GLS, langt mindre holde et innlegg. Nå sitter jeg og Aleksander likevel her (vår venn Rune Klevjer fra UiB kommer i morgen), trøtte og slitne etter en lang reise. Svømmeringene har vi lagt igjen hjemme; nå skal vi ut og bade med de store gutta. Det føles nesten litt sært. Eller hva, Aleks?

[Aleksander skriver]

Sært? Ja. GLS (Games+Learning+Society) er hjertebarnet til mitt største idol innenfor feltet spill og læring, Kurt Squire. Det var etter å ha lest hans doktoravhandling om Civilization III brukt for læring for seks år siden at jeg begynte å konkretisere mine egne tanker om å bruke spill i undervisningen. Forskningsmiljøet rundt University of Wisconsin-Madison er det fremste i verden på feltet spillbasert læring. Jeg gleder meg som en unge, både til og få høre mange av disse viktige stemmene, og ikke minst å høre responsen på våre (selv i dette miljøet) tildels kontroversielle ideer.

[Tobias skriver]

Så langt på denne turen har så å si alt gått vår vei. Selv om vi måtte løpe oss andpusten til gaten hvor flyet til Chicago ventet, i tillegg til at vi stod på standby på passasjerlisten, ordnet alt seg til slutt. Eller, bagasjen vår står riktig nok tårevåt og forlatt tilbake på Schiphol, men denne ventes levert til hotellet i løpet av morgendagen. Ettersom dette er første USA-besøk for min del, er gjerne spenningen litt ekstra stor. Man hører jo tross alt mye om dette frihetens land, og en har jo visse forventninger om hva som venter en på andre siden av dammen (for å sitere min yngre bror da jeg spurte ham hvordan han opplevde uken i New York: “Alt var stort”). Madison er en relativt beskjeden by; ingenting her føles overveldende, ikke engang for en verdensfremmed sørlending. Kveldens måltid ble inntatt på Five Guys Burger and Fries, delvis spontant, delvis geleidet av Google. Her ble vi servert det vi raskt ble enige om var den beste fries’en noen av oss noengang har spist, selv om til og med “small” porsjon her var i meste laget.

Uten mat og drikke, duger spillpedagogen ikke.
Uten mat og drikke, duger spillpedagogen ikke.

[Aleksander skriver]

Det er blitt en tradisjon når spillpedagogene er på reise at Tobias ender opp i det beste rommet – Denne turen er intet unntak. (Tobias: Hei hei, du fikk reise på economy+ i dag. Jeg tenker vi sier even steven). Det er derfor hos Tobias vi sitter nå og skriver og prøver å smale ned hvilke parallellseksjoner vi skal få med oss.

Vi har et omfattende problem i morgen i form av at i første økt med parallellseksjoner er det 3 av 6 innlegg som vi er veldig interessert i å få med oss. Favorittene er:

  • Exploring Complex Issues with Transmedia Games: En workshop av canadieren Mike Farley som skal være en praktisk rettet workshop med bruk av to forskjellige gratisspill som kan brukes i en rekke ulike fag. Målet vårt som spillpedagoger er at vi vil få spill inn i klasserom i hele skole-Norge. Vi trenger absolutt mer kompetanse på gratisalternativene som finnes, da selv innkjøp av rimelig prisede spill kan være vesentlig barriere for mange lærere som vil prøve seg med spill.
  • Examining the Potential of Formative Assessment in Game-Based-Learning: Både jeg og Tobias er meget kritiske til mange av de læringsspillene som er på markedet. Potensialet som ligger i veldesignede læringsspill skal det likevel ikke levnes tvil om at er enormt. I denne workshoppen diskuteres hva som skal til for at læringsspill skal være effektive, med særlig fokus på vurdering for læring.
  • Using At-Home Games for In-School Benefits: Tematikken i denne workshoppen virker og være ganske nært på de ideene som Tobias og jeg fremmer. Tror likevel det kan være veldig interessant å se på hvilke områder våre tilnærminger er like og ulike. I workshoppen vil de vise spillene Journey, FTL: Faster Than Light og Little Big Planet 2, samt diskutere hvordan og hvorfor disse kan brukes i skolen.

Det ser ikke ut til at vi blir helt enige om hva som bør prioriteres før vi tar kvelden i dag, men jeg tror jeg lener mot den siste: Using At-Home Games for In-School Benefits. Det er en hel bråte med ytterligere spennende innlegg satt opp utover dagen, men etter å ha holdt det gående i 22 timer siden vi stod opp i morges (klokken er nå 0500 norsk tid) virker Tobias til å sende ganske klare hint om at jeg bør pelle meg ut og la ham få sove.

Vi satser på at det blir minst en post til dagen så lenge er her. Morgendagens post blir en bearbeiding av inntrykk fra dag 1.