Civilization og jordbruksrevolusjonen

[Tobias skriver]

Før helgen forrige uke fikk jeg et sinnsinnfall om å bruke Civ IV i historieundervisningen. Jeg har lenge misunnet Aleksander de mange gode mulighetene for å bruke nettopp dette spillet, og har tålmodig ventet på “min tur”. Da vi i historiefaget kom til den neolittiske revolusjon og tidlige jordbrukssivilisasjoner, øynet jeg en gyllen mulighet. Tid til forberedelse og planlegging var imidlertid knapp, og jeg burde kanskje la meg kue av dette, men min spilldidaktiske nyskjerrighet overmannet meg, og tirsdag denne uken satt jeg ideen ut i livet.

Den pedagogiske baktanken var Gee sitt postulat om spill som “experiences good for learning” (se webinaret her: http://www.instantpresenter.com/AccountManager/RegEv.aspx?PIID=ED56DF82884D). Med andre ord: selv om spill ikke lærer bort selve innholdet, tilbyr det heller en engasjerende opplevelse som legemliggjør læringsprosessen på en måte få andre medier eller læringsverktøy. Civilization kan gi elevene mengder av nettopp slike opplevelser.

Civ IV har en mod, “Rhye’s and Fall of Civilization“, som simulerer historien til de tidlige jordbrukssivilisasjoner, og plasserer dem på rett tid og sted i verdenshistorien. Med spillet installert på gaminglab’ens maskiner, var det dekket og klart for en solid spilløkt.

Elevene kunne velge å spille som egypterne, inderne, kineserne eller babylonerne. I løpet av timen skulle de bringe sivilisasjonen sin gjennom jordbruksrevolusjonen, ut av steinalderen og inn i bronse- og jernalderen. De stod rimelig fritt til å spille slik de ønsker, men måtte samtidig svare på spørsmål og oppgaver hvor de måtte begrunne de valgene de gjorde – hvor de grunnla byer, hvilken teknologi de forsket på, hvorfor de gikk til krig (eller ikke), osv.

I starten av timen gikk jeg raskt igjennom de grunnleggende spillmekanikkene, og hva formålet med timen var. Jeg innser i ettertid at denne delen burde vært enda tydeligere, og at elevene burde blitt fulgt enda bedre opp, da det ikke var like klart for alle hva formålet med spillet og spillingen var. I tillegg burde jeg nok fulgt tettere opp om elevene jobbet med oppgavene parallelt med spillet, da mange rett og slett lot seg rive med (“bare en tur til!”) for mye til samtidig å beholde fokuset om skoleoppgaver. Skulle jeg gjort noe slikt igjen, ville jeg nok ha begrenset arbeid med oppgaver til før og etter spillingen, eller formulert disse oppgavene annerledes, eller kanskje tatt jevnlige pauser i spillingen for diskusjoner i plenum. Opplevelsen jeg (og forhåpentligvis også elevene mine) sitter igjen med, er at selv korte økter med Civ kan gi elevene fruktbar jord å plante fremtidig kunnskap i.

I løpet av timen oppstod flere interessante scenarier: en gruppe egyptere mistet alle soldatene sine til pesten, og ble raskt etter invadert av barbarer. En gruppe kinesere forsøkte å invadere Japan, for så å oppdage at mangel på sjøfarkoster gjorde denne kampanjen noe vanskelig; enda verre ble det da kom frem at Japanerne ikke bare var i besittelse av slik teknologi, men også brukte disse til å raskt gå til motangrep mot den nå forsvarsløse Beijing (den kinesiske hær befant seg fortsatt langt ute på den koreanske halvøy). En babyloner ble trengt opp i et hjørne av invaderende sumerere; denne eleven forsøkte til og med i ettertid å rekonstruere samme scenario i Civ V, for å av- eller bekrefte om dette var skyldtes hans manglende erfaring med Civ IV, eller om det var sivilisasjonens ugunstige startposisjon som var årsaken (interessant nok konkluderte han med sistnenvte). Andre grupper forsøkte å komme seg til jernalderen fortest mulig, oppdaget av treklubber ofte kommer til kort mot byeskyttere, krigselefanter og spartanske infanterisoldater, at det er lurere å bosette seg nedover Nilen enn vestover langs Afrikas nordkyst, eller at man aldri må undervurdere verdien av dyrket mark.

Jeg var en stund noe skeptisk over hva elevene egentlig fikk ut av spillingen. I oppfølgingstimen i dag, fikk jeg derimot en gledelig overraskelse – mange av elevene hadde spennende erfaringer å formidle, og jeg fikk sterkt inntrykk av at spillopplevelsen hjalp dem å konseptualisere visse fenomener på en tydeligere og mer konkret måte, som f.eks. hvorfor krig ofte er en dårlig ide, hvorfor visse deler av verden er mer fruktbare enn andre, hvilke problemer og utfordringer en voksende sivilisasjon må tri med, hvorfor teknologi er så viktig for sivilisasjoners utvikling, osv.

I skrivende stund jobber elevene med fagartikler om sivilisasjonen sin, delvis basert på erfaringene fra spillet. Spillpedagogen gleder seg til å lese!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s