Reiseblogg – Clash of realities, dag to

La det være sagt: jeg er ingen langdistanseløper. Om dagens hendelser er en målestokk, vil den kritiske lengden være lengden fra Schiphols gate D64 til gate B32.

Vi sørlendinger er naturlige sprintere; farlige på korte strekninger.

Da vi landet i Amsterdam hadde vi knappe fem minutter før boarding på flyet til Køln startet. Det var bare å ta beina fatt. Rik på erfaring reiste vi heldigvis med kun håndbagasje. Aleksander satt fire rader foran meg på flyet, og fikk allerede fra start noe jeg anser som et særdeles urettferdig og ubarmhjertig forsprang. Jeg kunne så vidt øyne ham langt der nede i trappen ned mot hovedområet på flyplassen. Løpende i desperasjon og med lungene i halsen, mens jeg bante vei mellom trillebagpensjonister og koffertturister, innså jeg at Aleksander økte forspranget meter for meter. Vel fremme ved gaten, våtsvett og med pusten på etterslep, innså jeg at boardingen var langt ifra å begynne. Aleks spanderte en Cola Light på meg, noe jeg fortsatt ikke er sikker på om var en trøstepremie eller ei.

Dette er tredje gangen jeg og Aleksander løper langs terminaler og taxfreekiosker. Fortsetter det slik, er jeg nødt til å jekke opp kondisjonstreningen minst fire hakk.

Vi påspanderte oss selv taxi fra flyplassen; vi var allerede timen forsinket, og var både sultne og tørste. Vel fremme ved hotellet ventet det avgjørende spørsmål på oss: hvem av oss fikk det største hotellrommet? Det har nemlig vært et fast mønster de siste fire gangene vi har reist: til Aleksanders store frustrasjon har jeg gang på gang endt opp som vinneren av hotellkvadratmeter. Noen ganger er forskjellen direkte påfallende: jeg har endt opp med både dobbeltseng og –vindu, mens Aleks må ta til takke med forvokste bøttekott.

Okei, så er kanskje ikke forskjellen fullt så markant, men den er nå der. Jeg velger å se det som kompensasjon for at Aleks alltid vinner flyplasskappløpet. Denne gangen var mønsteret, om ikke brutt, så i hvert fall satt på pause: vi endte nemlig opp med identiske rom.

Etter innsjekk og en velfortjent dusj, spiste vi middag på hotellets restaurant: sushi på meg, andebryst på Aleksander. Begge spillpedagogene var strålende fornøyd.

Det var i går.

Det er nå morgen på dag to av våre eventyr i Køln, og vi skal straks av gårde til konferanselokalet. Vi fikk unna de siste forberedelsene sent i går kveld, og vi har planlagt en pangstart med en liten godt spilt-sesjon av The Walking Dead. Etter programmet å dømme er vi blant få lærere, om ikke de eneste, på programmet, så vi valgte å holde presentasjonen så virkelighetsnær som mulig, og unngå høytsvevende og luftige teoretiske tilnærminger.

Det kan akademikerne ta seg av.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s