My Child Lebensborn – Spillanmeldelse

My Child: Lebensborn er et norskutviklet mobilspill hvor spilleren tar på seg rollen som fostermor for et krigsbarn i etterkrigstiden. Dette har vært et spill som jeg har fulgt utviklingen på det siste året, og som jeg har gledet meg lenge til å teste.

I denne anmeldelsen vil jeg til begrenset grad ta for meg dette spillets kvaliteter for forbrukermarkedet – da anbefaler jeg heller anmeldelsene til Gamer.no eller Pressfire. Det jeg derimot vil belyse, er hvor godt My Child: Lebensborn vil kunne fungere som et verktøy i skolesammenheng.


Å lage spill ut av alvorlige temaer er en krevende øvelse, særlig når det retter seg mot unge og unge voksne. Det krever at man klarer å skape et narrativ som respektfullt formidler et kraftfullt budskap, og at spillet i seg selv er engasjerende. Jeg er begeistret for utviklere som utfordrer rammene av hva slags tema digitale spill kan ta opp – Spill som kan fungere som empatimaskiner.

Blant de spillene som jeg har vært mest fornøyd med å bruke i klasserommet er This War of Mine og Among the Sleep. This War of Mine byr på erfaringen av å være et maktesløst medlem av sivilbefolkningen under en brutal borgerkrig, mens Among the Sleep lar deg føle på omsorsgsvikt slik det kan oppleves gjennom øynene til en gutt i barnehagealder. Disse spillene er verdifulle empatimaskiner som er kjempenyttige for å sette i gang refleksjon og diskusjon i klasserommet, og har til felles at de tilnærmer seg tematikken med modenhet og respekt.

Andre spill om vanskelige temaer lykkes ikke helt med denne balansen. Playing History 2: Slave Trade som vi tidligere har omtalt på denne bloggen er et eksempel på det. I forsøket på å skape et spill som skal være både morsomt og lærerikt går de alt for langt for å underholde spilleren med billig og tildels undertrykkende humor som kommer på bekostningen av alvoret spillet burde formidle. Heller enn å formidle empati med ofrene for slavehandel, etterlater spillet deg med en følelse av at slaveri var litt ubehagelig, men egentlig helt akseptabelt.


My Child: Lebensborn er et spill som gjør vondt å spille. Din rolle er å ta vare på fosterbarnet ditt sine grunleggende behov og lose det gjennom et samfunn som holder barnet personlig ansvarlig for tyskernes handlinger i det okkuperte Norge. I likhet med både This War of Mine og Among the Sleep lar det spilleren sitte igjen med en følelse av maktesløshet. Uansett hvor godt man ønsker for dette barnet, kan man ikke skjerme det fra samfunnets brutalitet.

Spillets handling begynner i dagene før fosterbarnet ditt skal ha sin første skoledag i en norsk bygd på slutten av 40-tallet. Klaus er en glad gutt, som til begrenset grad er bevisst på at hans tilstedeværelse i det norske samfunnet er kontroversiell. Men når han starter på skolen, blir det raskt klart at bygden vet veldig godt at barnet er en “tyskerunge”. Klaus sin lykkelige uvitenhet glir fort over i smerte og sårbarhet når han blir møtt med mobbing og utfrysning av både lærere og elever. Som fostermor står jeg som spiller hjelpesløst på sidelinjen og må etter beste evne hjelpe barnet både med å forstå og å håndtere samfunnets behandling.

Spillet er enkelt å spille, også for lærere og elever med minimal erfaring med spill. Hver spilldag har man anledning til å gjennomføre opptil syv handlinger som å leke med Klaus, gi ham et bad, lese godnatthistorie eller lage mat. Mange av disse handlingene man kan gjennomføre framstår barnslig og repetitive, og i og med at dette er et spill rettet mot ungdom og voksne blir det tidvis litt for enkelt. Spillmekanikkene minner til forveksling om Toca House som er en av min fire år gamle datters favoritter.

Likevel har disse handlingene en funksjon. På tross av banaliteten i  de repetitive handlingene du kan gjennomføre, merket jeg over tid at disse bragte meg nærmere den lille avataren i telefonen min. I løpet av en halvtimes spilling hadde jeg utviklet et emosjononelt eierskap til denne guttens skjebne. Denne ble videre forsterket i løpet av de drøyt 4 timene jeg brukte på å fullføre historien.

Det er mulig at spillet går mer inn på meg, enn det det vil gjøre på elevene, men i løpet av spillet opplevde jeg en nesten overveldende følelse av hjelpesløshet som ikke har vært frembragt av mobilspill som jeg har testet videre. My Child: Lebensborn gir meg som spiller genuine valg, men uavhengig av hvilke valg jeg foretar meg, vet jeg at jeg til begrenset grad kan beskytte Klaus fra et samfunn som ser ned på ham.

Det er disse sterke følelsene spillet frambringer som gjør My Child: Lebensborn til både et fantastisk verktøy for skolen, OG et spill som lærere bør ta i bruk med forsiktighet. Det at spillet er laget for mobilen gjør at mange av de logisitiske utfordringene lærere står ovenfor når de bruker spill i undervisning minimeres. Det er enkelt å innstallere, og det er enkelt for elevene å ta med spillet hjem og bruke som lekse.

Samtidig, er det et spill som man bør være veldig var med å la elever ta med seg hjem. Selv om vi som lærere ofte kjenner våre elever godt, kan det være mye vi ikke vet. Hvilke elever som har en forhistorie med mobbing, diskriminering, overgrep eller andre traumer vil vi ikke alltid være bevisst på. For utsatte barn og ungdommer, mistenker jeg at de følelsesstrengene Lebensborn spiller på være en for stor belastning om de ikke har tilgang til debrief under og etter spilløktene. Derfor, av samme grunn som at jeg ikke lar elever spille Among the Sleep som hjemmelekse, vil My Child: Lebensborn være et spill vi kun bruker på skolen.

I løpet av høsten kommer lærere på Nordahl Grieg VGS til å bruke My Child: Lebensborn med elever på Barne- og ungdomsarbeiderfag både på programfag og i individ og samfunn-delen av samfunnsfag. Dersom spillet og opplegget rundt fungerer som tilsiktet vil jeg da skrive en fullstendig undervisningsveiledning som vil publiseres her på Spillpedagogene.com og på IKTiPraksis.no

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s