Spill som litteratur – Et studentperspektiv DEL 1

Våren 2018 hadde jeg  to praksisstudenter fra lektorprogrammet på UiB med meg i undervisningen i en engelskklasse på VG1 studiespesialiserende.

I løpet av praksisperioden gjennomførte studentene et opplegg knyttet til spillnovellen Gone Home. Denne opplevelsen ble gjenstand for Malin Sandsmark sin semesteroppgave om spill som litteratur som gjengis her.

Som praksisveileder har det vært veldig interessant for meg å se hvordan nye lærere tilnærmer seg spill som litteratur, og jeg tror disse perspektivene kan være interessante for alle språklærere som vurderer å integrere novellespill i undervisningen.


Dataspill som litteratur.

Av Malin Sandsmark

Den nye generasjonen av elever

«Digitale innfødte» eller «Generasjon Google» er to nye begreper som brukes for å beskrive de unge menneskene som er født på 2000-tallet.  Disse unge menneskene er de første som vokste opp med datamaskiner, mobiltelefoner, IPads og internett og som ikke har opplevd en verden uten. Teknologien i dag utvikler seg i et så raskt tempo at det er vanskelig for mange å følge med. Men for disse unge menneskene er teknologi en del av hverdagen, og de er vante med å holde seg oppdaterte på ny teknologi og til å bli stimulerte gjennom skjerm.

En del av en lærers samfunnsmandat er å danne elevene til demokratiske medmennesker som fungerer i samfunnet. I følge læreplanen for engelsk, er engelskfaget både et redskapsfag og et dannelsesfag som kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Å kunne forstå kulturer, utvikle toleranse og åpenhet mot andre kulturer og samfunn er derfor en viktig del av den interkulturelle kompetansen engelskfaget har som intensjoner å utvikle. Så hvordan kan man fremme en slik toleranse og forståelse gjennom undervisningen? Læreplanen i engelsk mener en slik forståelse kan erverves gjennom litterære tekster. På mange måter kan litterære tekster åpne opp en verden for elevene der de får oppleve kultur og samfunnsproblemer fra andre deler av verden enn sin egen. Ved bruk av litteratur kan eleven forstå kultur og samfunn gjennom andre øyne enn sine egne og dermed åpne opp for flere forståelser og perspektiver av andre kulturer og samfunnsproblemer. Problemet er bare at norske elever i dag ikke leser bøker i like stor grad som de gjorde før. Forskning viser dessverre en negativ utvikling i antall norske ungdommer som leser bøker. Elevene bruker derimot mer enn fire timer per dag foran en skjerm, i følge Ungdata undersøkelsen fra 2017. I en undersøkelse gjort av Universitetet i Stavanger rapporterer mange lærere at de sliter med å engasjere elevene i å lese bøker og at færre klarer å holde konsentrasjonen oppe lenge nok til å lese lengre tekster. For at lærere skal kunne implementere litterære tekster i klasserommet, slik at elevene skal kunne lære om andre kulturer og utvikle en åpenhet og toleranse, må man utvide tekstbegrepet til å også inkludere skjermtekst og multimodale tekster. Dette åpner opp for at lærere kan bruke andre typer litterære tekster enn romaner og noveller for å møte elevene i mediene de er vant til utenfor skolen. Dataspill kan være et eksempel på dette, og denne teksten vil derfor prøve å finne ut av hvilken effekt dataspill kan ha på diskusjoner om sensitive temaer for å utvikle åpenhet og toleranse.

En utvidelse av tekstbegrepet.

I følge den generelle delen av læreplanen for engelskfaget skjer læring av et språk når elever opplever et mangfold av tekster – der en vid definisjon av tekstbegrepet blir brukt. Dette inkluderer muntlige og skriftlige representasjoner av tekst, i forskjellige kombinasjoner og varierte tekster fra digitale medier. Som følge av den stadige utviklingen av nye medier gjennom utvikling av teknologi må man redefinere hva ordet tekst skal innebære. I følge Janet Evans (2012) er ikke tekst lengre definer som «et utdrag av tekst, en del av en tale eller et bilde, men som en enhet av kommunikasjon som kan ta form som noe nedskrevet, men også en klump diskurs som for eksempel tale, samtale, et radio program, en TV reklame, tekstmeldinger, et bilde i en avis etc.» (egen oversettelse). I følge Michelle Knobel and Collin Lankshear (2003) må skolene erkjenne de pågående forandringene av typer kommunikasjon og sosiale praktiser som foregår i samfunnet elevene lever i. Hvis ikke, vil elevene bli gitt en opplæring som ikke samsvarer med deres multimodale verden de opplever utenfor skolen. Barn og unge tar med seg en bredere erfaring av tekst inn i klasserommet enn før fordi de allerede har møtt tekster utenfor klasserommet.

Litteratur i engelskfaget.

Lesing av litteratur i engelskfaget i den norske skolen er, i følge Fenner (2018), en viktig del av målet om interkulturell kompetanse der elevene har et innbyrdes forhold mellom «fremmedkulturen» og sin egen kultur. Læreplanen sier også at litterære tekster kan introdusere en “livslang leseglede og en dypere forståelse av andre og en selv». Litteratur kan derfor brukes som et verktøy for utvikle toleranse, åpenhet og kritisk sans ved at teksten åpner en verden utenfor elevens egen som kan gjøre det enklere å diskutere kontroversielle problemer. Oxfam Development Education (2006) definerer sensitive/kontroversielle problemer som «problemer som har politisk, sosial eller personlig påvirkning og som vekker følelser og/eller omhandler spørsmål om tro og verdier» (egen oversettelse). Å diskutere slike kontroversielle problemer kan hjelpe elevene å bearbeide følelser og verdier og utvikle ferdigheter i å bearbeide, utforske og evaluere. Slike diskusjoner kan også bidra til at elevene får trening i å være kritiske og til å sette spørsmålstegn ved sosial urettferdighet.

Litteratur er derfor en viktig del av engelskfaget i den norske skolen. På samme tid viser forskning at unge mennesker i Norge leser færre bøker enn før, at de bruker mer tid foran en skjerm men også at de leser like mye, og like bra, som aldri før.  Man kan derfor anta at elevene velger digitale medier fremfor bøker når det kommer til valg av lesestoff. I en verden der elevene velger bort papir kan dataspill være en mulighet for å engasjere dem til å lese litterære tekster og samtidig møte elevene i den digitale verdenen de lever i.

I følge James Gee (2000) inviterer dataspill spillerne inn i en virtuell verden der de må ta på seg en rolle og en identitet i tillegg til sin egen.Det er denne «utenfor seg selv» opplevelsen, altså samhandlingen mellom spileidentiteten og sin egen identitet, som kan skape en større forståelse av både en selv og andre.

Å «lese» et dataspill.

Prosessen av å “lese” et dataspill er ganske likt lesing av litterære tekster. Leseren tar med sine egne erfaringer og forventinger inn i leseprosessen. Teksten forstås derfor annerledes for hver individuell leser. Leseren fyller «hullene» i teksten på hver sin individuelle måte og dermed eliminerer andre tolkninger. En skreven tekst må vekke leserens fantasi og stimulere leserens kapasitet til å gjenskape den verdenen som teksten presenterer – den virtuelle dimensjonen av teksten. Denne virtuelle dimensjonen er skapt gjennom tekst og fantasi. Men, et dataspill har allerede denne virtuelle dimensjonen, skapt av spillforfatterne og ikke leseren selv. Her stimulerer dataspillet fantasien i hvordan teksten ikke er skrevet og at spilleren selv må skape en sammenheng mellom den virtuelle verdenen og historien den forteller. Spilleren må på den måten skrive sin egen tekst. Ved å pusle sammen informasjon fra den virtuelle verdenen, kan leseren tolke fortellingen innenfor rammene gitt av spillforfatterne. Dette åpner opp for forskjellige tolkninger fra spillerne på lik linje med lesing av skrevne tekster. Den ene er hverken bedre enn den andre, men viser at begge er en type tekst. Man kan derfor «lese» et dataspill på samme måte som man leser en litterær tekst, men leseprosessen vil foregå i en annen rekkefølge.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s