My Child: Lebensborn – Hvordan kan behandlingen av tyskerbarna belyse samfunnsutfordringer i vår egen samtid?

I My Child: Lebensborn ikler du deg rollen som fosterforelder for et 7 år gammelt barn i etterkrigstidens Norge. Barnet har har tysk far og er blitt forlatt av sin biologiske mor. I et samfunn der krigens sår fremdeles er ferske, er det din oppgave å lose dette barnet gjennom en oppvekst hvor det blir holdt personlig ansvarlig for sine foreldres synder.

why_cant_they_leave_me_alone-0

Spillet er utviklet av norske utgivere, og omhandler et viktig stykke av norsk historie, men kan spilles både på norsk, engelsk og tysk.

Når jeg skal bruke spillet framover, kommer jeg til å bruke den engelske versjonen av spillet da det muliggjør at jeg kan bruke det tverrfaglig i begge undervisningsfagene mine (Samfunnsfag og engelsk). Til denne første gjennomføringen nøyer jeg med å knytte opplegget til samfunnsfag.

Aktuelle kompetansemål samfunnsfag VG1/VG2YF:

  • definere sentrale begreper knytte til sosialisering og bruke dem til å undersøke og diskutere trekk ved sosialiseringen av ungdom i Norge
  • diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar
  • drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette
  • analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer
  • definere begrepet kultur og gi eksempler på hvordan kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

Før vi begynner spillet har klassen arbeidet med konsepter innenfor individ, samfunn og kultur. Testklassen er dessuten elever på barne- og ungdomsarbeiderfag som innebærer at problemstillinger rundt barn, oppvekst og omsorg er noe de har endel erfaring med.

Vi bruker NDLA.no som læreverk, og vi har jobbet med disse tekstene i forkant av spillopplegget:

 

Spørsmål før første spilløkt:

  • Hvem har hovedansvaret for å sikre barn en trygg oppvekst? (Foreldre, barnehage, skole, staten, “samfunnet”, andre?)
  • Er det grupper i Norge som til større grad enn andre blir utsatt for diskriminering (religiøse eller etniske minoriteter, personer med funksjonsnedsettelse, seksuell identitet etc.?)
    • Tror dere denne diskrimineringen også rammer barn av disse gruppene? Hvordan tror dere det påvirker barnet?
  • I spillet skal spille, ikler dere rollen som fosterforeldre for et 7 år gammelt barn. Hvilke materielle og immaterielle behov har 7-åringer?
  • Spillet vi skal spille heter My Child: Lebensborn. Hva slags opplevelser tror dere dette spillet vil by på?
  • Spillet vi skal spille er satt til 50-tallet. På hvilke måter tror dere det norske samfunnet har endret seg siden da?

Aktiviteter mens elevene spiller:

  • Steg 1:
    • Introduksjon til spillet.
    • Fellesspilling på projektor – kjapp gjennomgang av premissene for spillet + spillmekanikk
  • Steg 2:
    • Spill i par i fram til dere når 21. august i spillet.
    • Mens dere spiller – ta punktvise notater og diskuter knyttet til følgende spørsmål

 

 

  1. Valgte dere å adoptere Klaus eller Karin?
  2. Hvordan har barnet det?
  3. Har det venner?
  4. Hvem er de viktigste sosialiseringsagentene/normsenderene i barnets liv?

 

  • Steg  3:
    • Plenumsdiskusjon om spillopplevelsen så langt
  • Steg 4:
    • Spill i par til dere er ferdig med del 1 av spillet. 
    • Ferdig? Jobb med disse oppgavene i par (skriftlig og muntlig):
      • Beskriv norsk kultur slik som den fremstilles i spillet. Hva har den til felles med, og hvordan skiller den seg fra norsk kultur i 2018?
      • Hvilke behov har barnet i spillet? Blir disse behovene møtt?
      • Hva slags holdninger har barnet til å skulle begynne på skolen?
      • Hvordan er familiens økonomiske situasjon?
        • Hvordan tror dere familiens økonomi er sammenliknet med andre familier på samme tid?
        • Hvordan tror dere den er sammenliknet med økonomien til gjennomsnittsfamilien i Norge i dag?
      • Hvordan opplever barnet å begynne på skolen?
      • Hvem sitt ansvar er det å ivareta barn som blir mobbet i skolen? Hvordan kan barn påvirkes av å bli utsatt for mobbing på kort og lang sikt?
      • Hvilken rolle har Barne- og ungdomsarbeideren i møte med barn i situasjoner sammenliknbare med det vi møter i spillet?

 

Jeg har beregnet totalt 3×45 minutter på dette opplegget. Jeg har en (sterk) mistanke om at det er noe jeg ikke vil klare å overholde, men det å kunne prøve, feile og forbedre seg er minst like viktig for lærere som det er for elever.

Oppdatering: Opplegget fungerte greit på 3×45 minutter. Vi rakk å gjennomføre del 1 av spillet, og vi hadde en serie med gode diskusjoner både i plenum og i mindre grupper knyttet til spillet og konsepter i individ, samfunn og kultur.

Elevene spilte i par gjennom hele opplegget, og jeg kan ikke understreke tydelig nok hvor verdifullt dette er. Spillet fungerer best i en kontekst hvor elevene kan diskutere, bearbeide inntrykk og ta besluttninger i fellesskap. I løpet av de neste 3 ukene skal to av mine kolleger ved Nordahl Grieg Videregående skole teste spillet i samfunnsfag på studiespesialiserende linje. Jeg er veldig spent på å se hvordan opplegget treffer i andre klasser.

Om du har lyst til å teste ut opplegget i din klasse, eller allerede har testet det, blir jeg veldig glad for å finne flere lærere å diskutere erfaringer med.

 

 

Lag rom for spill på skolen

Som lærere som ønsker å bruke spill i skolen, er Tobias og jeg usannsynlig priviligerte. Utover det at vi har en skoleledelse som har heiet oss fram, og latt oss prøve og feile med spill i undervisningen, disponerer vi på Nordahl Grieg VGS et spillrom som gjør at veien fra planleggingsstadiet til gjennomføring av spillopplegg er kortere enn ved de fleste andre skoler.

Dette er viktig for oss, men det er enda viktigere for de lærerne som ikke (enda) har et brennende engasjement for å bruke spill i skolen. Ved å eliminere endel av de tekniske og logistiske utfordringene, senkes terskelen for å dyppe tærne i vannet og finne ut om de ser verdien av spill som pedagogisk verktøy

spillpedagogenes Facebookside fikk vi nylig et spørsmål om hvordan vi har satt opp spillrommet vårt. Jeg har innbilt meg at dette var noe vi hadde tatt opp på bloggen før, men innså nå at dette har vi aldri skrevet noe om.

Selv om det er første dag av høstferien, er dette noe det må gjøres bot for umiddelbart!

Denne posten er særlig rettet mot deg Rolf-Anders, men bør være av nytte for alle skoler som vurderer å innrede et spillrom.


 

Next-Level

Spilllabben vår  – “Next Level” ble til i 2015. Et klasserom ble ribbet for møbler, og inn kom 16 forholdsvis kraftige spillmaskiner. Etterhvert har vi også kjøpt inn en Playstation 4, en Nintento Wii U og en VR-rigg (HTC Vive) formålet med rommet var og er todelt

  1. Lærere som vil ta i bruk spill i undervisningen skulle kunne ta med klasser til Next Level. Heller enn at hver lærer må gå gjennom den tidvis krevende oppgaven det er å sørge for at spill blir anskaffet og innstallert på elev-PCer, kan de komme til duk og dekket bord. Det frigir lærerens tid til den viktigste delen av et spillopplegg, nemlig å utvikle eller tilpasse undervisning til sin klasse.
  2. I tillegg blir rommet gjort tilgjengelig for elever enkelte dager i midttimer og etter skoletid, og har fungert som et sosialt samlingspunkt for spillinteresserte elever.

Derfor er også spillsamlingen vår todelt. Hver av PCene har rundt 60 spill innstallert. Halvparten av disse er valgt av spillpedagogene og andre lærere ved skolen. Mange av disse er i aktivt bruk i undervisning i dag, mens andre er spill som kan være interessante å bruke i fremtiden. Resten av spillsamlingen er det elever som har valgt ut. Elevgrupper på skolen har anledning til å sende inn ønsker om spill de vil skal være tilgjengelig utenom undervisningstid.

Playstation og Nintendo Wii benyttes primært av elevene utenfor undervisningstid, men har også vært gunstige for den pedagogiske spillsatsingen. Konsollene er enkle å flytte på, og blir brukt i klasserom til “plenumsspilling” foreksempel til opplegg til Journey.

VR-settet har endel spennende potensiale for pedagogisk bruk, men foreløpig har vi kun hatt begrenset nytte av det. VR har mange bruksområder – umulige ekskursjoner til havdypet eller verdensrommet, 3D-modellering og mye annet, men når det kun er en elev som kan bruke det om gangen, begrenser det bruken i en vanlig klasseromssetting.

Spill

De aller fleste spillene vi har innstallert på maskinene våre er anskaffet og administreres gjennom Steam. Vi har skrevet om fordeler og ulemper ved ulike løsninger for anskaffelser av spill tidligere, og Steam som er en spillportal først og fremst rettet mot privatmarkedet er ikke nødvendigvis en ideell løsning for et spillrom. Like fullt, fram til spillutgivere fullt ut forstår at skolen også er et marked for kommersielle spill, er det den beste løsningen vi har sett.

Hver PC har en unik steambruker. Dette innebærer en del arbeid, når nye spill skal innstalleres. I mange tilfeller må disse kjøpes enkeltvis, og aktiveres på hver PC. Om man skal sette opp et rom fra scratch, vil dette dermed innebære en ikke ubetydelig tidsinnvestering for å få maskinene opp å gå. Til gjengjeld føles spillene enkelt tilgjengelig for både lærere og elever som bruker rommet. Heller enn å måtte rote gjennom et uttall mapper for å finne det spillet man skal bruke, ligger alle spillene fint organisert i Steam-biblioteket.

En annen fordel er at oppdateringer av spillene går av seg selv gjennom Steam-klienten. Dette forutsetter riktignok at maskinene blir jevnlig brukt. Om maskinene har stått brakk i en periode – foreksempel en sommerferie – må man regne med at de må surre å gå enn stund før de er klare for action.

Det må presiseres at det er få av spillene vi har innstallert som vi har betalt fullpris for. I mange tilfeller har vi framforhandlet avtaler om “partikjøp” direkte med utviklere, og en god del spill har vi fått gratis av velvillige utviklere som blir lykkelige av at vi vil bruke spillene deres i skolesammenheng. Forøvrig er de fleste spillene vi bruker minst to år gamle. Dette betyr at prisen i seg selv sjelden er avskrekkende ($5-15), og med god timing (Les: oftest juni) er disse ofte på salg med 70-90% prisreduksjon.

Det er heller ikke slik at man trenger å ha et fullstendig spillbibliotek fra dag en. Start gjerne med et knippe nøye utvalgte spill med enkel spillmekanikk og høyt potensiale for læring, og utvid ettervert som lærere finner ut hva annet de kan se nytte i.

Hardware

PCene våre er utstyrt med relativt fancy mus og tastatur. Dette er noe elevene som bruker rommet utenfor undervisningstid setter pris på, men noe som ikke er nødvendig for det pedagogiske arbeidet. Spill som krever de hurtigste reaksjonene og mange museklikk per sekund er sjelden verdifulle til undervisningsbruk. Dersom rommet skal brukes kun i undervisning er dermed dette en kostnad man kan spare seg.

Det samme gjelder høytalere. Det ville vært lite formålstjenelig med spilllyd fra 16 maskiner samtidig. Derimot er hodetelefoner som ikke lekker for mye lyd og lydsplittere/forgreningskabler en god innvestering. Når vi bruker spill, ønsker vi stort sett at elever skal spille i par – selv om det er nok maskiner tilgjengelig til at de kunne ha spilt alene. Dette for at elevene skal ha en partner å bearbeide spillet med i løpet av økten. Når elevene spiller alene, er det mange elever som raser gjennom uten å tenke gjennom handlingene de gjennomfører eller opplevelsene de skal ta inn. Når de spiller i par, legger det mye bedre til rette for reflektert spilling. Derfor er det også viktig at elevene som spiller sammen får tilgang til det samme lydbildet.

Spesifikasjonene på selve maskinene våre husker jeg ikke i hodet – men jeg skal oppdatere denne delen av posten etter høstferien. Det som likevel er viktig å være bevisst på er at de aller fleste spill som det er naturlig å bruke i undervisning krever ikke mammutmaskiner. Man bør være oppmerksom på at når man gjør hardwareinvesteringer, så bør disse kunne vare i en del år, men så fremt man kjøper kabinetter, kan det være lurt å ikke ta for hardt i i første omgang, og heller oppgradere enkeltkomponenter ved behov i fremtiden.

Noen bilder fra spillrommet vårt på Nordahl Grieg VGS: