God Jul fra spillpedagogene!

OPPDATERT 22.12 med tips fra Odin om spill kommende indietitler det kan væreverdt å følge med på!

Skolen er over for i år, og det er nå tid for enten å la roen senke seg eller for å nistresse gjennom sentrene i desperat jakt på de siste tingene man har glemt eller utsatt før julen ringes inn.


 

Enten du har alt av gaver på plass, og lurer på hva i alle dager du skal finne på i romjulen, eller du har noen gaver som fremdeles må fremskaffes – vil den spillinteresserte finne noe julegodt her!

Magnus

Bilderesultat for overcookedØverst på min ønskeliste for jula, står å få spille litt lokal multiplayer i jula. Etter noen år hvor samarbeidsspill stort sett har vært nettbaserte, så hver spiller sitter alene i rommet men ser vennene sine på skjermen, har det nå igjen kommet mange morsomme spill for folk som sitter i samme sofa og konkurrerer eller samarbeider på samme TV-skjerm. Spillet jeg har kjøpt og planlegger å invitere storfamilien med på, er Overcooked, et kaotisk kjøkkenspill der det gjelder å samarbeide best mulig på et storkjøkken under sterkt tidspress.Jeg hadde egentlig planer om å kjøpe en Nintendo Switch med jule-samarbeidsspilling som unnskyldning. Det er visstnok den beste konsollen nettopp for denne typen spill. Men nå ser det ut til å bli økonomivarianten, som er å kjøpe spillet (for 39 kr akkurat nå!) til Playstation-konsollen jeg allerede eier. (Så får det evt. bli en Switch til far på januarsalget i stedet 🙂 ).

Ellers har jeg et julegavetips til alle foreldre som har Fortnite-spillende barn, og som helst så at de spilte litt mindre og leste litt mer: Kjøp Humble Bundles samling med strategiguider for Fortnite! Etter å ha kjøpt dem laster du dem ned som pdf-filer eller i ditt foretrukne e-bok-format. Du får en håndfull titler for én dollar, flere for 7-8 dollar eller hele pakka for 15 dollar. Jeg er ingen Fortnite-spiller og begriper ikke hva i all verden man skal med 17 guidebøker til dette spillet, men det gjør kanskje 11-åringen din! 🙂

Aleksander

Romjulen kan være en fin tid å sette seg ned for å spille med barna. Jeg har to døtre på 4 og 8, og har hatt mange fine spillstunder med begge to. Åtteåringen er etterhvert blitt en habil både PC og Playstationspiller, men det er iPad-spill det har gått mest i.

Bilderesultat for poio
Skapningene som tar deg med på bokstavjakt i Poio

Jeg pleier sett ikke å ha så mye fint å si om læringsspill, men særlig for de yngste er det ettehvert endel gode læringsspill på markedet. Mine tre favoritter som har vært mye brukt de siste årene er DragonBox Numbers, DragonBox Big Numbers, og Poio. De to første er grunnleggende matematikkspill, mens Poio er et spill for å trene grunnleggende bokstav- og leseforståelse. Det alle spillene har til felles (og som gjør at disse skiller seg fra mengdene av læringsapper for barn) er at spillenes mekanikk og de konseptene som barna skal lære henger nøye sammen.

Bilderesultat for dragonbox numbers
DragonBox Numbers

Dette er spill som ungene synes er gøy å spille, og formidler læringsinnholdet på en forbilledlig måte. Ikke minst er det spill som jeg og jentene har kunnet kose oss med å spille sammen, snakke om konseptene som presenteres, og å se på hvordan de har sammenheng med verden utenfor spillet. Når vi øver på lesing og regning på “gamle måten” er det ikke rent sjelden at vi viser tilbake til konsepter som jentene har lekt med i både Poio og DragonBox.

 

 

 

Spillet jeg kommer til å prøve å ta meg tid til i romjulen er Return of the Obra Dinn. Som spillpedagog har jeg de senere årene merket meg det at det er stadig vanskeligere å investere tid  i spill bare fordi jeg synes det virker spennende. Det er så mange spill som jeg har lyst til å teste for å finne ut om det passer inn i klasserommet. Jeg har en baktanke om at Return of the Obra Dinn kan brukes i engelskundervisningen min på et eller annet tidspunkt, men i romjulen skal dette bare være for kos. Jeg skal benke meg foran skjermen, utforske et britisk spøkelsesskip fra 1796, og leve meg inn i rollen som etterforsker som vil avklare hvordan skipets mannskap møtte sin skjebne.

 

Tobias

Det er ingen hemmelighet at min forkjærlighet for brettspill er over gjennomsnittet stor. Etter min mening er spill på sitt beste når de er katalysator for sosialt samvær, og hva er vel julen, om ikke en tid for nettopp dette? For min del er papp, plast og terning bedre egnet til dette formålet enn plastknapper og skjermer. Der mange digitale multiplayerspill ofte er en altoppslukende affære (ikke at det nødvendigvis er en dårlig ting), går ikke brettspill i et høyere tempo enn hva du og vennene dine selv gjør; brettspillet løper aldri fra deg. Dessuten er jeg en sucker for alt som hever sceneteppet for sinnets teater, og jeg finner stor glede i å visualisere handlingen i både rollespill og brettspill (og for så vidt gamle dataspill, f.eks. XCOM, hvor grafikken er så kornete at den nesten blir en stedfortreder for den «egentlige» handlingen).

Bilderesultat for t.i.m.e storiesEr du som jeg, vil jeg anbefale brettspillet T.I.M.E Stories – et brettspill som er en slags mellomting mellom rollespill og gammeldags pek-og-klikk-adventurespill, og en riktig fornøyelig opplevelse. I spillet inntar man rollene som agenter for «The T.I.M.E. agency», hvor man får i oppgave å reise tilbake i tid for å forhindre ymse katastrofer. Spillet krever både samarbeid og innlevelse, og de to første historiene vi har spilt, har vært en av de kjekkeste analoge spillopplevelsene jeg har hatt dette året. Kjernespillet kommer med ett scenario, og det har de siste par årene kommet flere ulike utvidelser, med hver sin historie. Spillet har imidlertid litt dårlig gjenspillingsverdi, og et scenario kan være over på en god helaften. Men så koster tross alt en kinokveld med vennegjengen minst like mye som kjernesettet, er ikke like fornøyelig, og har kanskje enda dårligere replay value…

 

Bilderesultat for super mario party switchI likhet med Magnus, vil jeg slå et slag for lokal multiplayer. Har du en Switch i hus, eller planer om å kjøpe en, kan jeg varmt anbefale Super Mario Party. Mario Party-serien har eksistert siden N64-dagene, og har bydd på digitalt brettspill og en rekke ulike minispill i skjønn forening. Om man har fulgt serien tett de siste årene, har nok du som jeg latt deg fortvile av at serien har utviklet seg i en litt uheldig retning, hvor det er lagt stadig større vekt på gimmicks ingen har bedt eller brydd seg om. Nå er imidlertid serien tilbake der det startet, med et lite dryss interessante nyvinninger. Mange av minispillene bruker joycon-kontrollene på riktig oppfinnsomme måter, og låser her opp et potensial jeg aldri følte seriens utgivelser på Wii gjorde. Switch byr for øvrig på en rekke fornøyelige titler i sofaspillingens ånd. Sjekk derfor gjerne ut Ultimate Chicken Horse, Towerfall eller Crawl!

Bilderesultat for Ultimate Chicken Horse
Ultimate Chicken Horse

Halvor

I podcasten kalte jeg GRIS for en blanding av Celeste og Line Rider, og jeg har lyst til å slå et slag for Celeste når jeg nå skal anbefale et spill du kan kose deg med i jula. Det er attpåtil på tilbud hos Steam akkurat nå, så her går det an å gjøre et godt kjøp.

Bilderesultat for celeste game

Så hvorfor Celeste? Vel, hvis du kjenner på behovet for å trekke deg bort litt fra det sosiale i julefeiringa, eller bare liker best å dykke ned i ditt eget univers når du spiller, er Celeste et ypperlig spill for deg. Læringskurven er forholdsvis bratt, som seg hør og bør i et spill som handler om fjellklatring (drumroll!), så du får trimmet både hjerneceller og evnen til timing og doublejumping.

Bilderesultat for lost words beyond the page

Det andre spillet jeg vil anbefale er ikke et spill, men en bok. Vi kom vel inn på den via Lost Words: Beyond the Page, som nesten får bli et juleønske i 2019 ettersom det ikke ennå har kommet ut. Bak Lost Words står tekstforfatter Rihanna Pratchett, datteren til Bilderesultat for good omensfantasyforfatteren Terry Pratchett som står bak serien om Skiveverdenen. Han forlot oss dessverre i 2015, men etterlater seg en litterær arv som kan glede oss i generasjoner fremover. En av disse romanene, riktignok ikke en del av Discworld-serien, skrev han sammen med Neil Gaiman. Den heter Good Omens, og kommer snart som BBC-serie også. Så hvis du ikke skal spille i jula, anbefales et stykke glimrende fantasylitteratur!

 

Ragnhild

Ragnhild har allerede delt sine julegavetips på bloggkollektivet spillpikene.no, men tipsene er så knakende gode, at de ikke har vondt av republisering her også.

Om du selv eller noen du er glad i er litt for opptatt av maskiner, dystopiske samfunn, moralitet og alle spørsmål som ikke har fasitsvar, kan jeg anbefale Orwell under det digitale juletreet. Spillet er ikke helt nytt, men det ble nytt for meg i år da det dukket opp på Steam med en oppdatering. Du spiller en person som går over digitale data for å nøste opp i et etter hvert dramatisk plott, og jeg garanterer at du kommer til å sitte med en følelse av ubehag og bekymring for vårt eget samfunn – akkurat som man vil i jula!

Om du heller vil settes i ubehagelige situasjoner og så kunne le høyt av dem, så kan du teste Two Point Hospitaleller Theme Hospital 2, som jeg kaller det. I jula blir det nok logget noen timer med bygging og drift av mer eller mindre suksessrike sykehus..!

På brettspillfronten vil jeg trekke fram to spill jeg bare har spilt én gang, men som til gjengjeld ga mersmak. Det første spillet er ikke et brettspill, men et kortspill: The Mind. Som de fleste andre kule analoge spill samarbeider alle som spiller, men utfordringa her er å legge kort i riktig rekkefølge uten å snakke med de andre om hvilke kort du har. Du må altså stole på dine mer eller mindre avanserte telepatiske evner – eller en god evne til å lese kroppsspråk og balansere gambler-instinktet.

Det andre spillet er Sherlock Holmes: Consulting Detective. Det finnes visstnok tre nyutgivelser av spillet, og jeg har prøvd en som kom i år, kalt «Carlton House & Queen’s Park». Igjen er det samarbeid som er tingen, og målet er å løse mordgåter mer effektivt enn selveste Sherlock (som selvfølgelig har løst gåta før deg, men vil teste deg!). Spillerne skribler i vei om detaljer som kaaanskje kan være nyttige mens man prøver å forstå hva i all verden det er som har skjedd – en interaktiv krimfortelling, med andre ord. Det kan samle hele familien rundt spisebordet til samvær og total forvirring. God jul!

Odin

En av ulempene ved å være voksen er at spill ikke koster så mye at du ikke har råd til det når du har lyst på det. Så det å ønske seg et spill til jul er mer en øvelse i å utsette egen tilfredsstillelse enn så mye annet. Bilderesultat for in the valley of godsDet sagt – så ønsker jeg meg en rekke spill, men de er ikke gitt ut enda 😦 På listen min står nå “In the Valley of Gods”, “Exo One”, “Lifeless moon” og rebooten av “System Shock”. De kommer når de kommer og felles for dem alle er at de er indie-spill – spill laget av folk som ikke har de store ressursene til de større utgivere i ryggen. Det er her jeg synes de fleste spillperlene vanligvis dukker opp.

Bilderesultat for lifeles moon

Og da er det ikke unaturlig at de spillene jeg vil anbefale å bruke noen kroner på, til seg selv eller til noen du vil glede, er indie-spill. “GRIS” (uttales “gri”) er ett av dem. Jeg pleier å si at det er en krysning mellom “Elegy for a Dead World”, “Monument Valley” og “Journey”. Felles for alle disse spillene er at de er vakre og underfundige – og det er “GRIS” også til gangs.

Den andre spillet jeg også mener du bør ha vært borti er “Return of the Obra Dinn” av Lucas Pope. Skal jeg sammenlikne her også er det en variant av Cluedo i form av et spøkelsesskip der du må avdekke hvem som er hvem og hvor eller hvordan de endte opp på ferden til Obra Dinn.

Til slutt – har du, som meg, en uendelig backlog på Steam kan julen også være en god tid til å korte ned på listen 🙂


 

Og da bør grunnlaget for både å bygge opp og å bryte ned familiehyggen i romjulen.

God Jul fra Spillpedagogene!

Firewatch i franskundervisningen – qu’est-ce qu’il s’est passé?

I episode 15 av Spillpedagogenes podcast delte Halvor Thengs noen av sine erfaringer om hvordan han har brukt Firewatch i franskundervisningen.  Mer om Firewatch i fremmedspråkene her:


Bilderesultat for firewatch

Halvor Thengs:

I løpet av de siste ukene har jeg jobbet med et undervisningsopplegg i fransk knyttet til spillet Firewatch i en vg1-klasse. Målet med opplegget har på den ene siden vært å skape leseglede og opplevelser knyttet til tekster på fransk, og på den andre siden å jobbe faglig med å uttrykke egne meninger om tekster, samt å lage muntlige presentasjoner med utgangspunkt i skjønnlitterære tekster. Jeg har tidligere laget en skisse til et undervisningsopplegg med spillet på IKTipraksis, og her følger noen tanker og refleksjoner etter gjennomført opplegg. Merk at disse refleksjonene også gjelder for andre fremmedspråk enn fransk, så prøv gjerne spillet i tysk- eller spanskundervisningen også!

 

I forberedelsene til disse ukene jobbet vi med noe førlesing knyttet til skogbrannene i Yellowstone nasjonalpark. Vi øvde på noen sentrale begreper, og opprettet ei ordliste på Quizlet der vi fortløpende la inn ord og uttrykk vi kom over mens vi spilte. Før vi gikk i gang med spillet, opprettet jeg også en vegg på Padlet der elevene skrev leselogg etter hver spilløkt. Vi øvde på fortidsformer (passé composé og imparfait) til leseloggene, men det var i all hovedsak det å produsere tekst som var viktig. Derfor rettet jeg heller ikke skrivefeil eller grammatisk rusk, og noen av tekstene ble en lett blanding av norsk og fransk. Vurderingsformen etter prosjektet var en skjermvideo (vi bruker Screencast-O-Matic) der elevene reflekterer over innhold, og sier noe om sin egen leseopplevelse i møte med denne teksten.

 

Selve spillet er nokså enkelt å komme i gang med. Første del er en prolog som i stor grad er tekstbasert. Her introduseres vi for fortida til hovedpersonen, Henry, og denne delen er organisert som en forgreinet historie der man tar ulike valg. Forhistorien mellom Henry og kona Julia spiller en rolle i hoveddelen av historien, som finner sted i en nasjonalpark i Wyoming. Prologens fordel er at den tillater å stoppe opp og forstå teksten, før man går videre.

 

Med en gang man går videre til hoveddelen av spillet, oppstår det en utfordring for elever som etter beste evne prøver å lære seg et fremmedspråk: Dialogen i spillet er organisk, i den forstand at samtalene er naturlig timet. Det betyr at man hele tiden må svare Delilah innenfor et gitt tidsvindu. Samtidig er den muntlige dialogen på engelsk, slik at man samtidig kan følge historien relativt enkelt til tross for at man ikke nødvendigvis forstår alt det skriftlige. De fleste dialogene har flere svaralternativer, og dermed må man på relativt kort tid skille mellom meningsinnholdet i tre ytringer for å kunne ta en beslutning om hva man skal svare. For historien sin del er det tilnærmet likegyldig hva man velger, men for elevenes del var det vanskelig å følge dialogen på en god nok måte, samtidig som man løp gjennom skogen til neste oppdragspunkt. Det er ingen dealbreaker for spillet som sådan, men absolutt et poeng å legge merke til dersom man vil bruke spillet i klasserommet.

 

Firewatch er et spill som fungerer godt å bruke som tekst der elevene skal sette ord på sin egen leseopplevelse. Man kan velge å legge vekt på historien i seg selv, knyttet til skogbrannene i nasjonalparken og dialogen med Delilah. Andre vil kanskje prøve å si noe om hovedpersonen Henry og vår forståelse av ham gjennom teksten, eller velge å fokusere på hvordan stemningen i teksten endrer seg fra rolig og harmonisk til intens og drivende. Det går an å snakke om musikken i spillet, om omgivelsene eller om avslutningen, som mange har kritisert. Alt dette er mulig å kommunisere, selv om man ikke mestrer et altfor omfattende vokabular i fremmedspråket. Det gjør Firewatch til et spill som egner seg godt i fremmedspråksundervisningen, uavhengig av hvilke aspekter av teksten man velger å fokusere på.

Podcast episode 15 – Norske spill

Da er siste episode av podcasten ute på eteren. Den kan høres på Soundcloud, iTunes eller hvorenn du vanligvis pleier å konusmere podcaster av rett over middels kvalitet.

Denne uken er det norske spill som står i fokus.

Bilderesultat for norske spill

Vi vier skravleplass til noen av de norske spillene som vi enten allerede bruker, eller ønsker å se brukt i norske klasserom:

Milkmaid of the Milky Way: https://www.bibliogames.no/single-post/2018/11/23/Norske-spill-fra-NFI-Milkmaid-of-the-milkyway

Frostrune: https://www.bibliogames.no/single-post/2018/10/31/Norske-spill-fra-NFI-The-Frostrune

My Child: Lebensborn: https://spillpedagogene.com/2018/10/31/my-child-lebensborn-hvordan-kan-behandlingen-av-tyskerbarna-belyse-samfunnsutfordringer-i-var-egen-samtid/

og

Among The Sleep: https://spillpedagogene.com/2017/12/01/among-the-sleep-et-tverrfaglig-undervisningsopplegg-for-engelsk-samfunnsfag-og-barne-og-ungdomsarbeiderfag/

I tillegg får vi høre om Halvor sine erfaringer med å bruke Firewatch i franskundervisningen. Halvor har tidligere laget et opplegg til dette spillet i engelskundervisngen. Vi poster en oppdatering til hvordan det også kan tas i bruk i fremmedspråkundervisningen i morgen:

https://iktipraksis.iktsenteret.no/content/firewatch

Har du brukt noen av disse spillene i din undervisning? Legg gjerne igjen en kommentar. Vi vil veldig gjerne høre og utveksle erfaringer.