Et spill som ikke kan reddes

Podcast-kollega Magnus har spilt UNESCOs World Rescue Game, og er ikke videre imponert…

Magnushs's Blog

Spillpedagog og podcast-makker Aleksander gjorde meg oppmerksom på læringsspillet World Rescue, vinneren av UNESCO/MGIEPs første internasjonale spillutvikler-konkurranse. Jeg fulgte Aleks’ oppfordring og testa spillet. Jeg er dessverre ikke imponert. World rescue er akkurat så kleint som tittelen indikerer, og for oss nordmenn er det faktisk enda verre. Finnes det et dataspill-uttrykk som tilsvarer begrepet “pute-TV”? Dette blir nemlig pinlig. 

Screenshot_20170415-103642

Flyktninger i Afrika

World Rescue er laget av ungarske Pixel Perfect og amerikanske Literary Safari, og handler om FNs bærekraftmål. Spilleren settes til å hjelpe mennesker som sliter med bærekraftmål-relaterte problemer rundt om i verden. I den første håndfullen av oppdrag er vi i Øst-Afrika, hvor flyktninggutten Salim hjelper andre flyktninger. Første oppdrag dreier seg om å få flyktninger over grensa fra Somalia til Kenya, hvor flyktningleiren ligger. Utfordringen består helt konkret i å klikke på flyktningen og dra ham eller henne over et juv. Et slags bukkene bruse uten…

View original post 788 more words

Democracy 3 som rammeverk for stortingsrollespill

s2
Bildet viser alle de faktorene som har påvirker eller påvirkes av BNP i samfunnsmodellen som presenteres i Democracy 3

[Aleksander skriver]:

De første dagene av påskeferien bruker jeg og Tobias på å forberede et kurs om spill i skolen for IKTPlan.no. I arbeidet med det, innså jeg at jeg aldri har publisert noe om hvordan jeg bruker Democracy 3 i samfunnsfagsundervisningen på VG1/2. Det måtte gjøres noe med.


Democracy 3 er en politikksimulator hvor spilleren har mulighet til å oppleve de utfordringer politikere står overfor i arbeidet med å vedta nye lover, tilfredsstille velgergrupper, og balansere nasjonens økonomi. Hver beslutning har en rekke ulike konsekvenser for ulike grupper, og for å lykkes i spillet må man veie interessene til individer, grupper og staten som helhet mot hverandre før man fatter en beslutning. O

m man for eksempel velger å øke alkoholavgiften, vil man på den ene siden få mer penger i statskassen, høyere oppslutning fra konservative og religiøse velgere samt nedgang i alkoholkonsum. På den andre siden vil det gi økt misnøye fra andre velgergrupper og store protester fra næringslivsinteresser. For å lykkes i spillet, må spilleren ta valg som sørger for at en tilstrekkelig andel av befolkningen er rimelig godt fornøyd, og kan bli gjenvalgt uten å tømme statskassen fullstendig.

I dette opplegget brukes spillet som bakteppe for et stortingsrollespill, men det kan også knyttes til andre deler av samfunnsfag, politikk og demokrati samt programfagene i engelsk.

Democracy 3 kan være et forholdsvis tungt spill å sette seg inn i rent teknisk, da mengden informasjon umiddelbart kan virke litt overveldende. Men når spillet brukes i plenum, behøver ikke elevene å være eksperter på spillmekanikken. Så fremt elevene har satt seg inn i politikken til sitt parti, og evner å vurdere hvilke andre partier det kan være hensiktsmessig å søke støtte hos i bestemte politiske saker, holder det at læreren (eller en spillkyndig elev) styrer spillet.

Forslag til undervisningsopplegg Democracy 3

Jeg bruker NDLA som læreverk i samfunnsfag, og i tillegg til å ha samlet informasjon om partiet de representerer sine standpunkt ber jeg de sette seg inn i følgende ressurser: 

 

Økten før man bruker spillet – deles elevene inn i jevnstore grupper. Hver gruppe representerer et av de politiske partiene på Stortinget, og må finne ut

  1.    Hva er partiets kjernesaker/ideologi
  2.    Hva står partiet for på følgende områder:
  3.    Skole
  4.    Skatt
  5.    Miljø
  6.    Helse
  7.    Samferdsel

I starten av spilløkten får hver gruppe utdelt et ark som viser deres relative størrelse på Stortinget – MDG 1/169 DNA 55/169 etc..

  1. Lærer velger et politikkområde, utforsker hva slags lovendringer som er mulige å gjennomføre, og lar elevene diskutere seg fram til lovforslag i sine partigrupper.
  2. Partigruppene får «vandre fritt» og prøve å skape kompromiss med andre partier
  3. Partiene legger fram forslag for samlet storting – Dersom forslaget oppnår mer enn 50% ja stemmer blir lovendringen gjennomført.
  4. Repeter steg 2-4

Refleksjon underveis/etter spilløkten

  1. Hvilke partier var det som oftest fant fram til løsninger sammen? Er dette tilfellet utenfor simulasjonen?
  2. Representerte dere partiet deres, eller deres egne syn i rollespillet?
  3. Hvilken effekt hadde politikken dere gjennomførte på samfunnet? (Bruk grafer i spillet på oppslutning, økonomi etc.)
  4. Hadde lovendringene dere gjennomførte ønsket resultat?
  5. Hvem er vinnerene/taperene med denne lovendringen?
  6. Er spillet en god representasjon av virkeligheten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Spillet kan brukes enten i en enkeltøkt, eller kan spilles i korte intervaller gjennom hele perioden med politikk og demokrati. Elevene kan f.eks få i lekse å utforme politikkforslag/samle støtte/skape kompromiss mellom øktene.

Til neste år skal dette spillet brukes i alle VG1/VG2 samfunnsfagsklassene ved Nordahl Grieg Videregående skole.

God påske! Episode 5 av spillpedagogenes podcast,

Vi rekker visst å publisere episode 5 av Spillpedagogene: En podcast om spill og digital kultur før vi tar påskeferie. Hør den på Soundcloud nå, eller last den ned hvor enn du ellers hører podcast og spar den til etter toppturen på påskefjellet.

I denne episoden ønsker vi velkommen til to nye stemmer i podcaststudioet – Odin Nøsen, rådgiver og inspektør i Randaberg kommune  og Ragnhild Solberg, spillpike og lektor ved Melhus videregående skole.

 

Spillpedagogene logo

Reisebrev fra Ottawa – En oppsummering fra UNESCO week

unescoweeked_688px

Aleksander skriver:

Spillpedagogarbeidet åpner stadig dørene for å være med på nye spennende opplevelser…

Forrige uke var jeg så heldig at jeg fikk delta på UNESCO week i Ottawa, Canada. Dette er en årlig konferanse som samler organisasjoner, politikere, byråkrater og lærere for å diskutere hvordan man gjennom utdanning skal kunne arbeide mot FNs mål for bærekraftig utvikling. Spillpedagogene var invitert av MGIEP (Mahatama  Gandhi Institute of Education for Peace and Sustainable Development) blant annet for å dele av våre erfaringer med bruk av spill for å fremme interkulturell forståelse og samfunnsansvar.

Invitasjonen vår kom litt i seineste laget før avreise, så denne gang måtte jeg reise uten min trofaste våpenbror/støttekontakt/spillpedagogkollega Tobias.

sdgs_poster_new1

 

I løpet av uken har jeg fått overvære diskusjoner om hvilke utfordringer skolen står ovenfor i det vi går framover fra perspektiver som er meget fremmed fra den norske skolehverdagen. Første konferansedag tok jeg del i en workshopdiskusjon med 50 lærere og ledere av ideelle organisasjoner om hvilke utfordringer skolen står ovenfor i sine land. Vel har vi utfordringer i den norske skolen, men etter å ha hørt beretninger om jenter som (bokstavelig talt) kjeppjages ut av skolen, mødre som prostituerer seg for å betale for skolegang og lærere som blir masseoppsagt for å tilhøre feil politisk parti innser jeg at vi har det ganske så godt.

Et av de store høydepunktene med turen for meg, var at jeg etter fire års samarbeid, uten å ha møttes ansikt til ansikt, endelig fikk møte min canadiske kollega Paul Darvasi. I arbeidet med bruk av spill i undervisningen har Paul vært en av mine nærmeste kolleger og samarbeidspartnere. I fellesskap har vi blant annet utviklet en tilnærming til bruk av spill som litteratur som vi etterhvert er blitt veldig godt fornøyd med. I tillegg har vi de siste årene gjennomført opplegg parallellt hvor elevene våre har samarbeidet tett gjennom bruk av digitale kommunikasjonsplattformer som Facebook, videosamtaler og delingsdokumenter.

IMG_2774
Merk den “freshe Dristige hjerner i samspill” koppen fra Nordahl Grieg VGS

 

Som del av et panel på fire med Sandhya Nankani, som er læremiddelutvikler fra USA og Alexander Isenco som leder MEGA (Som er et slags Pokemon Go for samfunnsdeltakelse), tok jeg og Paul del i debatt om “Innovative pedagogies for ESD and GCED: Game-based learning”. For et i utgangspunktet skeptisk publikum, presenterte vi vår tilnærming til bruk av spill i skolen med et hovedfokus på spill som digitale ekskursjoner og hvordan spill kan brukes til bedre å forstå hvordan andre mennesker lever.

Som eksempler trakk vi fram spill som

  • This War of Mine – som gir spilleren et innblikk i tilværelsen som sivilbefolkning i et krigsrammet område.
  • Gone Home – som er en nær og personlig skildring av en jente som kommer ut som lesbisk.
  • Among the Sleep – som lar deg oppleve verden gjennom fra  en 3-årings perspektiv

Jeg viste også sluttsekvensen av Among the Sleep som både bryter ned endel forutantakelser om hva spill er for noe og demonstrer spillets kraft til å bringe fram en empatisk reaksjon.

Panel Unesco
Alexander, Sandhya, meg og Paul – Gauri Khanduja( fra MGIEP) moderer debatten

I tillegg hadde vi en fascinerende reflektert diskusjon om hva som utgjør et godt læringsspill. Faste lesere av denne bloggen er etter hvert klar over at både jeg og Tobias har en iboende skepsis til læringsspill. I løpet av debatten og påfølgende samtale med Sandhya fikk jeg et etterlengtet innblikk i hvordan prosessen med å designe læringsspill foregår, og mer respekt for endel av aktørene som tar del i den prosessen. Jeg har lovet å teste et par av appene hun har vært med å utvikle, og kommer nok til å skrive mer om de senere. At beskrivelsen til Grandma’s Great Gourd åpner med: “the most important ‘interactive’ element when it comes to children’s screen-time is how an adult supports the child while using media” lover i det minste godt. Nettopp denne bevisstheten på at læringsprosessen IKKE er noe som foregår først og fremst i en magisk forbindelse mellom spill og spiller er noe jeg har savnet  i mange læringsspill.

UNESCO MGIEP lanserte også sitt første læringsspill som har vært tre år i utvikling i løpet av uken – WORLD RESCUE. Spillet skal være en inngangsport for å lære om UNESCOs arbeid, og især FNs bærekraftsmål for 2030. Jeg har ikke testet det enda, men kommer tilbake med en anmeldelse, eventuellt også en klasseromsguide litt senere. Om noen har lyst til å komme meg i forkjøpet, ligger spillet gratis tilgjengelig på iOS og Google Play.

playonabeautfiulworldmap

Spillet er rettet mot barn og ungdom fra mellomtrinnet til ungdomsskolealder, så det er sannsynligvis ikke noe jeg kommer til å ta i bruk i egen undervisning, men om det er noen grunnskolelærere som tester det på et tidspunkt er jeg spent på å høre hvordan det fungerer.

UNESCO publiserte nylig en rapport om spill, og mediets potensiale for å bygge empati og interkulturell forståelse, og kommer til å arbeide offensivt med dette framover. Spillpedagogene gleder seg til å følge med på, og ta del i denne utviklingen framover

Aleksander

 

 

 

 

 

Spill i skolen – Innkjøp og logistikk

Aleksander skriver:

Et spørsmål som stadig går igjen både i innboksen min, og når jeg og Tobias holder foredrag og workshops er: “Hvordan går jeg fram for å anskaffe spill til klassen/skolen min?”.

I denne posten kommer jeg til å gi en 1-2-3 guide til anskaffelse av noen av de spillene spillpedagogene anbefaler som gode steder å starte for lærere som har lyst til å begi seg i kast med spill i skolen.

Keep Talking and Nobody Explodes (Windows og Mac)

Dette er et kort og enkelt spill jeg bruker til 30-60 minutters økter i engelskundervisningen. Formålet i skolesammenheng er å gjøre elevene mer komfortable med å bruke fremmedspråket i undervisning, trene på hurtig å innhente den informasjonen de trenger fra en tekst, samt utvikle kommunikasjonsstrategier når vokabularet ikke strekker helt til.

Jeg bruker dette i engelskfaget på VG1/VG2 fellesfag, men det kan være vel så nyttig i andre fremmedspråk eller i ungdomsskolen. Forslag til undervisningsopplegg finnes på IKTiPraksis.

Spillet kan kjøpes direkte fra utvikler i større kvanta fra deres nettside. I skrivende stund selges spillet for 135$ for 10 lisenser. Verdt å merke seg er at spillet selges uten DRM. Det er med andre ord fullt mulig å innstallere og slette spillet på så mange ulike maskiner som behøves. Lisensene går heller aldri ut på dato, og kan dermed brukes i et uendelig antall klasser på samme skole.

Elegy for a Dead World (Windows og Mac)

Dette kommer høyt opp på min liste av verktøy jeg er veldig glad for å ha i verktøykassen min. Elegy for A Dead World er kanskje ikke så mye et spill, men et meget godt verktøy for kreativ skriving. Jeg bruker det ofte som steg 1 i prosessskriving, da det gir elevene mulighet til å fokusere utelukkende på historien de ønsker å fortelle, så kan rettskriving og gramatikk komme senere.

Dette er et av relativt få spill som fungerer på alle nivåer av opplæringen. Jeg bruker det med elever i engelskundervisningen i videregående skole, og jeg bruker det med min fem år gamle datter som nettopp har knukket lesekoden med like stor suksess. Jeg har tidligere skrevet en kort guide til klasseromsbruk av spillet som er å finne her.

Innkjøp og bruk av Elegy er litt mer knotete enn de andre spillene på listen, da det kun er tilgjengelig gjennom nettbutikken Steam. Det er dermed noe mer utfordrende å bruke spillet på flere ulike enheter. For å installere å bruke spillet må man derfor laste ned Steam-klienten og opprette en unik bruker for hver enkelt enhet, for så å kjøpe spillet. Dette er tungvint ved førstegangs bruk, men når spillene først er innstallert bør de by på få utfordringer selv for lærere med meget begrenset spillerfaring.

Spillet koster i skrivende stund 100 kr/stk, men er ofte å få på salg. Utvikleren, Dejobaan, er forøvrig sympatisk å forholde seg til, og vil kunne være behjelpelig om du ønsker å kjøpe inn klassesett.

This War of Mine (Windows og Mac)

This War of Mine er et simulasjonsspill jeg bruker i samfunnsfag knyttet opp mot læringsmål innenfor individ, samfunn og kultur samt internasjonale forhold. Min kollega Gaute Hauge har skrevet en omfattende veiledning til spillet her.

This War of Mine er fullstendig gratis til undervisningsformål. Ta kontakt med pawel.miechowski@ 11bitstudios.com.  Du vil måtte underskrive en kontrakt på at spillet kun skal benyttes i undervisningssammenheng, og at du ikke akter å selge lisensene videre, men ellers er det ingen restriksjoner på hvor mange ganger du innstallerer det eller hvor mange elever du ønsker å bruke det med.

Gone Home (Windows og Mac)

Gone Home er en novelle pakket inn som et spill som jeg har brukt med stort hell i engelskklassene mine de siste to årene. En fullstendig guide til spillet finner du her.

Til undervisningsformål kan spillet kjøpes direkte fra utvikler (Fulbright) for 5$ per lisens. I likhet med Keep Talking, selges spillet uten DRM og kan slettes og innstalleres på nytt et ubegrenset antall ganger. For innkjøp ta kontakt med Steve Gaynor – steve@fullbrig.ht.

Democracy 3

Jeg har ikke ferdigskrevet guiden til skolebruk av Democrcacy 3, men når den er på plass skal jeg prøve å huske å oppdatere dette avsnittet. Democracy 3 fungerer som en politikksimulator hvor spilleren har mulighet til å oppleve de utfordringer politikere står ovenfor når de lager lover. Vi har brukt spillet som bakteppe for stortingsrollespill, men det kan også knyttes til andre deler av samfunnsfag, politikk og demokrati og programfagengelsk. Neste høst skal alle VG1 samfunnsfagsklassene ved Nordahl Grieg Videregående skole bruke Democracy 3 i undervisningen.

Democracy 3 er det eneste av spillene på denne listen som har en egen internettportal for innkjøp til skoleklasser. Spillet kjøpes direkte fra utgiver Positech. Prisen i skrivende stund er 100$ for 40 lisenser, 150$ for 100 lisenser.


Alle disse spillene kommer sterkt anbefalt fra spillpedagogene, og har til felles at de har lav brukerterskel. Hvis du leker med tanken om å prøve deg fram med spill i skolen, er disse spillene et godt sted å starte.

Vi kommer etterhvert til å utvide denne listen, og skulle det være andre titler du ser vi har brukt som du lurer på hvordan du kan få tak i, må du gjerne legge igjen en kommentar.

Spillpedagogenes podcast.

Spillpedagogene logo

I samarbeid med Magnus Sandberg fra NTNU er spillpedagogene nå ute med egen podcast – Spillpedagogene: En podcast om spill og digital kultur. I denne første episoden diskuterer vi hvorfor vi mener det er verdifullt å bruke spill i skolen, hva vi har spilt i sommer, gamifisering av samlivet, Pokemon Go og våre beste spillopplevelser fra klasserommet.

Vi er fremdeles i en utforskningsfase både når det gjelder format, innhold og tekniske løsninger, men vi satser på gode læringsopplevelser underveis.

Vi vil sette stor pris på tilbakemeldinger, både på hva vi kan gjøre bedre, og forslag til hva dere vil høre om i framtidige sendinger.

Podcasten ligger foreløpig kun tilgjengelig her i Soundcloud mens vi lærer oss mer om podcast produksjon og distribusjon.

Nå også tilgjengelig på iTunes! Du finner oss her. Vi setter selvsagt pris på en stjernerating om du liker det du hører

 


Aleksander, Magnus og Tobias

Among the Sleep – Verden gjennom øynene til en toåring

Aleksander skriver:

Både Tobias og jeg har ligget litt på latsiden med tanke på oppdatering av bloggen i det siste. Det betyr ikke at vi ikke har bedrevet spennende ting, tvert i mot. Vi kommer tilbake med rapporter om de nye spillene, og de nye tilnærmingene vi har brukt senere.

Det viktigste som har skjedd siste månedene er at mange flere av våre kolleger på Nordahl Grieg har begynt å bruke spill i sin undervisning. Det siste på denne fronten er lærerne på Helse og oppvekstfag, som i forrige uke lurte på om jeg hadde noen gode spill de kunne prøve seg på. Det hadde jeg.


 

 

Etter at vi fikk besøk fra Ole Andreas Jordet fra Krillbite som presenterte Among the Sleep i forbindelse med en workshop på Nordahl Grieg i fjor, har jeg snust på muligheter for å bruke spillet i undervisning. Among the Sleep er et førstepersons-utforskningsspill hvor man opplever hjemmets mer eller mindre trygge omgivelser etter mørkets frembrudd gjennom øynene til en to-åring. I tillegg til opplevelsen av verden fra en knapp meters høyde, og frustrasjonen motoriske og kognitive ferdigheter som ikke er helt ferdig utviklet, tar spillet opp problemstillinger som alkoholisme, omsorgssvikt og samlivsbrudd med et særlig fokus på hvordan dette oppleves for barnet. Med andre ord dekker spillet over mange områder som er særlig interessante å utforske for elever på barne- og ungdomsarbeiderfaget.

I forrige uke gjennomførte jeg et kjapt kurs for to av våre dristigste HO-lærere, Berit og Guri, og i går var vi klare for en to-timers økt med spill og refleksjon. Om vi skulle spilt gjennom hele spillet, ville det krevd ca. 3.5 time ren spilltid, så i denne omgang nøyde vi oss med den første tredjedelen i tillegg til at vi så denne snutten fra spillets avsluttningssekvens i fellesskap (Som far til en toåring selv, må jeg ærlig innrømme at denne var sterk kost).

Elevene spilte i par, og ble avbrutt ca. hvert kvarter for å diskutere opplevelsene deres i fellesskap. Som jeg har påpekt i tidligere poster, synes jeg det er vesentlig at elever spiller i par framfor en-og-en for å legge til rette for drøfting og refleksjon mens de spiller. En ytterligere bonus er at mer spillkyndige elever kan veilede “ikke-spillerne” i spillmekanikken.

Alle elevene i denne klassen har tidligere vært i praksis i barnehager, og i oppgave mens de spilte ble de bedt om å vurdere til hvilken grad avatarens handlinger, opplevelser og begrensninger stemte overens med deres kunnskaper om aldersgruppen. I tillegg hadde vi flere gode spontane samtaler basert på deres refleksjoner og oppdagelser i spillet.

I denne omgang blir det med disse to timene med arbeid knyttet til Among the Sleep. Men det var nok til å overbevise meg om at det er et spill det absolutt er grunn til å se nøyere på. Opplevelsen av å se verden fra 80 cm over bakken tror jeg kan være veldig verdifull for kommende barne- og ungdomsarbeidere, og spillet kan skape en forståelse rundt barns opplevelser av omsorgssvikt som jeg tror de fleste har gått av.

Klassen jeg gjennomførte dette opplegget i hadde en jevnt over meget begrenset erfaring med spill fra tidligere. På tross av at Among the Sleep er forholdsvis enkelt spillmekanisk, var jeg bekymret for at mange ikke ville rekke å komme noe særlig inn i det på tiden vi hadde tilgjengelig. Bekymringene var heldigvis ubegrunnet, og (forhåpentligvis uten å forulempe mine kolleger på helse- og oppvekst) elevene på helse og oppvekst lærte seg å traktere WASD langt raskere enn sine lærere.

Planen for neste år blir å lage et noe større opplegg knyttet til spillet som gjerne kan gjennomføres tverrfaglig (programfag, engelsk og samfunnsfag).

Anbefaler lærere ved andre skole som tilbyr barne- og ungdomsarbeiderfag til å teste Among the Sleep. Det er et spill med godt potensiale i læringssammenheng, og det krever ikke den store tidsinvesteringen å sette seg inn i.

12814172_10153315622181389_417257747231969824_n
Elever dypt fokusert i Among the Sleep