Spillpedagogene – Episode 21

Sommerferien er her! Tobias, Halvor og Odin trosser ferieavvikling og har laget en sommerpodcast hvor de snakker om spillet “Orchids to Dusk” (https://www.ko-opmode.com/orchids), hvordan spill skaper (eller ikke skaper) mening og at Kulturtanken har invitert alle til å mene noe om hvordan estetiske opplevelser i dataspill kan være et tema i Den kulturelle skolesekken – noe vi kan la være urørt!

Orchids to Dusk

Musikken i podcasten er hentet fra “Orchids to Dusk” (innledning) og “Everybody’s gone to the Rapture” (midtdel og avslutning).

Last ned fra Apple podcasts

Eller strøm fra Soundcloud

Sign – Et kortspill om empati, tegnspråk og å forsere kommunikasjonsbarrierer

I februar ble nettressursen #Armmewithgames lansert i forbindelse med ettårsmarkeringen for skolemassakren i Parkland, Florida. Ressursen er et samarbeid mellom lærere, psykologer og spillutviklere og er ment som en idèbank for formidlere som vil bruke spill som ledd til å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter,


Det hender noen ganger når jeg leser om spill at jeg kommer over titler som jeg umiddelbart kjenner at “dette MÅ jeg prøve med mine elever”. Når jeg kom over omtalen av Sign i #ArmMeWithGames listen hadde jeg nettopp den følelsen. Dette er et spill som har kjempepotensiale i mitt klasserom!

Omtalen av Sign i #ArmMeWithGames ressursen.

I Sign tar deltakerne på seg rollen som elever ved den første tegnspråkskolen i Nicaragua på midten av 70-tallet. I de 90-120 minuttene spillet varer, må deltakerne kommunisere med hverandre helt uten talespråk. Målet deres er å formidle og forstå hverandres karakterers personlighet, interesser og drømmer for framtiden. For å få det til, må deltakerne i samarbeid skape sitt eget tegnspråk. Spillet lærer dermed ikke deltakerne et etablert tegnspråk, men det er en glimrende aktivitet for å bedre forstå hvordan det er å være døv eller hørselshemmet i et samfunn som primært består av hørende.

Sign slo meg umiddelbart som et spill skapt for skolen min. Nordahl Grieg videregående skole er knutepunkt skole for døve og hørselshemmede. Det innebærer at elevmassen vår har en vesentlig minoritet av hørselshemmede. Vi har både tekniske hjelpemidler og mange dyktige tolker som bidrar til at de hørselshemmede skal være fullt ut inkludert i skolekulturen.

Samtidig er det viktig at skolen legger til rette for at både lærere og elever bygger en bevissthet både på døvekulturen generelt, og på de kommunikasjonsbarrierer som kan oppstå mellom hørende og ikke-hørende.

Et særlig interessant mekanikk ved spillet, er det som omtales som “kompromiss”. Et kompromiss i Sign handler ikke om en avtale mellom to parter, men er de interne kompromiss deltakerne må gjøre mellom det de ønsker å formidle, og det de er i stand til å kommunisere. Hver gang en spiller inngår et kompromiss med seg selv skal de tegne en strek på hånden som en visuell representasjon på kommunikasjonshindring.


Per i dag finnes spillkortene kun tilgjengelig på engelsk. Disse kan kjøpes fra utvikleren Thorny Games for 20$. Alle inntekter fra salget går til The Nicaraguan Sign Language Foundation. Man kan også laste ned og skrive ut spillet gratis fra Thorny Games sin hjemmeside.

I løpet av de siste månedene har jeg oversatt spillet til norsk, og gjennomført forsøk med spillet i såvel lærergrupper som grupper med elever i på Nordahl Grieg VGS. Hvert spill kan ha mellom 5-7 deltakere, så til fulle klasser med 30 elever vil man trenge 5 utgaver av spillet.

Til neste skoleår har vi som målsetting at alle VG1 klassene skal ha spilt Sign i løpet av de første par månedene av skoleåret.

Dette er også et spill jeg håper at mange andre skoler tar i bruk. Det gjelder særlig andre knutepunktskoler og skoler som har hørselshemmede elever, men jeg mener spillet er et ypperlig utgangspunkt for refleksjon rundt kommunikasjon og empati i de fleste sammenhenger:

Forsåvidt tenker jeg at Sign også veldig gjerne kan brukes som aktivitet for lærere på planleggingsdager, i lærerutdanning og i mange helse- og omsorgsutdanninger.

En utskriftsvennlig norsk utgave av spillet vil bli tilgjengelig både hos Thorny Games og fra Spillpedagogene i løpet av sommeren.

Aleksander


Tydelig signal om spillsatsing fra Arbeiderpartiet

Det er en kjent sak at endel av våre Stortingspolitikere har sansen for Pokemon Go. Nå håper vi det også vil bli mye mer spillsnakk fra Stortingets talerstol i tiden framover.

Vi pleier ikke å mene så mye om politikk på denne siden, men nå blir det faktisk to politikkposter på rad.

Arbeiderpartiet har i dag vedtatt AUFs forslag om en tydelig politisk satsing på spill og spillkultur. Notatet innledes med:

Dataspill er noe helt annet i dag enn da de første konsollene dukket opp på 70-tallet. I dag er det favorittaktiviteten til mange ungdommer. Dataspill kan være kultur av høy kvalitet. Det er en sport med millioner av tilhengere. Det er verdens største underholdningsindustri, som engasjerer gamere verden over. Og det er i ferd med å endre måten barn lærer på. Arbeiderpartiet vil ha politikk som støtter opp om alt det positive ved digital spillkultur, og som forebygger eventuelle negative sider ved dataspill.

og tydeliggjør hvordan både spillmediet og spillkulturen bør og kan heves både som fritidsaktivitet, som kultur, som sport, som næring og (mest gledelig) spill som læring.

Flere skoler har tatt i bruk dataspill som pedagogisk verktøy. Spill bidrar til å bygge ferdigheter vi trenger i fremtidens Norge. Spill gir sosiale ferdigheter som samarbeid og kommunikasjon, praktiske ferdigheter som programmering, lesing, skriving og regning, og gir flere pedagogiske muligheter for økt læring, eksempelvis historie, der en kan lære om 2. verdenskrig gjennom å spille seg gjennom de historiske hendelsene.

Lærere bør kjenne barn- og ungdoms spillvaner, men også ha kompetanse i hvordan spill kan integreres og brukes i undervisning. Ved Revheim skole i Stavanger har man ansatt en egen spillpedagog og bruker dataspill aktivt i undervisningen. Et spennende tiltak er e-sportlinjer, som er forsøkt på flere videregående skoler i Norge. Disse skolene bidrar til god digital spillkultur og gir ungdom mulighet til å få kompetanse innenfor spillutvikling og IT-kunnskaper generelt.

For noen ungdommer som faller ut av skolen er dataspill blitt en viktig aktivitet, fordi det gir mestring og tilhørighet. Når det offentlige skal møte disse bør de ha kunnskap om digital spillkultur slik at de forstår ungdommens behov. I noen tilfeller burde unge spillere med liten skolegang og gode spilltekniske ferdigheter få en mulighet til arbeidstrening hos spillutviklere, hvis forholdene ligger til rette for det.

Arbeiderpartiet vil:

• Ha flere e-sportlinjer i videregående skole

• Integrere kompetanse om dataspill og digital spillkultur i lærerutdanningen

• Utvikle flere spillbaserte digitale læremidler i Norge • Øke kunnskapen om dataspill blant ansatte i barnevern og sosialtjenester

• Vurdere om arbeidspraksis i spillbransjen i større grad kan være riktig tiltak for unge utenfor arbeidslivet

Arbeiderpartiet har med dette tatt et viktig steg for å kapre en særdeles viktige velgergruppen – Spillpedagoger.

Vi gratulerer Arbeiderpartiet med å ha tatt et veldig viktig og riktig grep for å heve spill og spillkultur. Nå venter vi bare på at de andre partiene følger på og lanserer sine egne (gjerne enda dristigere) forslag til ny spillpolitikk!

Spillpedagogenes innspill til framtidas spillstrategi

Kulturdepartementet har invitert spillbransjen og andre organiserte aktører til å gi innspill til framtidas spillpolitikk. I den anledning arrangeres det innspillsmøte på Hamar den 26. april. Vi har dessverre ikke anledning til å delta, men benyttet anledningen til å sende et skriftlig innspill om hvordan det kan legges til rette for formidling av spillkultur i skolen. Vi gjengir dette i sin helhet her og oppfordrer andre som er opptatt av spill, formidling og spillkultur til å gjøre det samme (frist for skriftlige innspill er 6. mai).

Spillpedagogene er en gruppe lærere og forskere som er brennende opptatt av spill og hvilken plass spill bør ha i skolen. Vi vil først og fremst berømme Kulturdepartementet for at de har igangsatt arbeid med dataspillstrategi. Det er det i høyeste grad behov for. Spillmediet er et mangfoldig og rikt kulturprodukt som byr på høyverdige opplevelser og gripende narrativer. Slik vi oppfatter spillenes status i den offentlige diskursen i dag, blir spill ofte behandlet som et medium med en lavere kulturell egenverdi enn mange andre litterære og visuelle uttrykk. Med tanke på de særegne kreative og narrative kvaliteter dataspill kan by på, ser vi det som både gledelig og selvfølgelig at spillenes status blir styrket.

Etter å ha arbeidet aktivt med bruk av kommersielle dataspill i undervisningen de siste ti årene, er vi overbevist både om det potensialet som ligger i spill som læremiddel, og viktigheten av spill som kunst- og kulturuttrykk. Samtidig ser vi at kompetanse på hva spill er og kan brukes til, ikke er tilstrekkelig utbredt i den norske skolen.

I det mediesamfunnet vi lever i, mener vi det bør være selvsagt at norske lærere og skoleledere har en minimumskompetanse på spill. Lærere skal, uavhengig av egne interesseområder, kunne formidle kunnskap om et bredt spekter av sjangere fra saga og heimstaddikting til blogg og moderne scenekunst. Kompetanse til både å formidle spillkultur og å forstå og bruke spillmediet i annen formidling, anser vi for å være vel så viktig. Nordmenn er forbrukere av dataspill, så på samme måte som det er vesentlig at skolen bidrar til elevers utbytte av fremtidige opplevelser med romaner, teater og film, er det også viktig at vi utstyrer de med kompetanse til å ha rike fremtidige opplevelser med spill. Ved å anerkjenne en viktig del av elevers lesepraksis, kan man også bygge broer mellom ulike kulturuttrykk i skolen.

Utover at kompetanse på spill i den norske skolen er begrenset, er tilgjengelighet en utfordring for at skolen skal kunne ta sitt oppdrag som kulturformidlende institusjon på alvor. Vi har etterhvert en moden spillbransje i Norge som har produsert spill av høy kvalitet. Det burde være enkelt for lærere å ta disse spillene inn i sine klasserom, særlig med tanke på at den norske skolen har en teknologitetthet som kunne muliggjort dette. Men all den tid det ikke finnes systemer for anskaffelse av spill til klasseromsbruk, er det særdeles krevende for den gjengse lærer å ta norske spill inn i klasserommet.

Spillpedagogene har tre konkrete forslag som kunne bidratt til å heve spillkulturen i den norske skolen betraktelig:

  1. Kompetanse om bruk av spill må inn i lærerutdanningene. De færreste lærere behøver å være eksperter på spill, slik de færreste lærere behøver å være eksperter på heimstaddiktning. Derimot er det vesentlig at lærere kjenner til at spillmediet er mye mer enn Fortnite, FIFA og Farmville:
    1. Spill kan by på gripende narrativer som kan måle seg med andre fortellende medier.
    2. Spill gir muligheter til å oppleve steder og situasjoner som ellers er utilgjengelige innenfor klasserommets fire vegger.
    3. Spill gir omfattende muligheter for utprøving og eksperimentering av konsepter i en skala som ellers ville vært uforholdsmessig tid- eller kostnadskrevende.
  2. Det bør bli enklere å anskaffe/ta i bruk spill i norske klasserom. Dette gjelder i særdeleshet norskutviklede spill. Vi etterlyser en utlånsordning/innkjøpsordning som vil gjøre det så lite ressurskrevende som mulig for lærere å ta i bruk spill i sine klasserom. Det finnes en rekke ordninger for skoler å anskaffe nyere norske filmer og litteratur, og vi mener at det samme burde vært tilfellet med spill. Dette kan gjerne gjøres etter en liknende modell som NFIs ordning for spill til bibliotekene, som et samarbeid mellom skoler og bibliotek, eller at det opprettes distribusjonsløsninger for spill som minner om de løsningene som allerede eksisterer for andre digitale læremidler.
  3. Vi ønsker at Kulturdepartementet også vurderer og støtter opp om strømming av spill som en god kanal for formidling av dataspill, både norske og utenlandske. I grunnskolen er iPad og Chromebook de vanlige digitale plattformene og dette begrenser tilgangen til mange dataspill. Det finnes allerede en del løsninger for strømming av dataspill og de neste årene kommer det flere store tunge aktører inn i dette markedet (f.eks. Google Stadia). Dette kommer med stor sannsynlighet til å endre hvordan spillmarkedet lager, distribuerer og selger spill. Dessverre finnes det per dags dato ingen løsning for utdanningssektoren innen spillstrømming (og heller ikke for vanlig strømming av film!). En god strømmetjeneste for dataspill for utdanningssektoren hadde løst store utfordringer vi har knyttet til tilgjengelighet og logistikk. Vi håper Kulturdepartementet kan vurdere dette som en del av dataspillstrategien i Norge.

Vi ser fram til å følge arbeidet med ny dataspillstrategi i tiden framover.

Spillpedagogene


Aleksander Husøy – Lærer og spillpedagog, Nordahl Grieg Videregående skole, Bergen

Odin Nøsen – Lærer og rådgiver hos oppvekstsjef i Randaberg kommune og leder for Googles “Google Educator Group Norway”

Magnus Sandberg – Stipendiat ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Ragnhild Solberg – Lektor/Stipendiat i spill og maskinsyn, Universitetet i Bergen

Tobias Staaby – Lektor ved Nordahl Grieg Videregående skole, stipendiat i spill og læring, Universitetet i Bergen

Halvor Thengs – Lærer og spillpedagog, Dalane videregående skole, Egersund

Kortpost: Bygg skolens spillsamling på budsjett

Det meste som er verdt noe koster penger. Slik er det med spill som med de fleste andre læremidler, og forsåvidt det meste annet i livet. 

Likevel er det slik at fra tid til annen er det muligheter til å raske med seg verdisaker fullstendig gratis. Det er stor konkurranse blant spilldistributørene om dagen. Det har resultert i at flere av de store spillportalene i begrensede perioder deler ut spilltitler kostnadsfritt.

Vi vet det er mange lærere som vil sette i gang spillprosjekter, men som til begrenset grad har de økonomiske midlene til å kjøpe inn spill. Da er det greit å være klar over at både Epic Games, Humble Bundle, Ubisoft (og sikkert en hel del andre) på jevnlig basis gjort ulike kvalitetssspill gratis tilgjengelig. 


Nå er det langt fra alle spill som uten videre kan tas inn i klasserommet, men i dette øyeblikket bør engelsklærere være på. Både Oxenfree og Tacoma er de neste dagene gratis nedlastbart fra henholdsvis Epic Games og Humble Bundle. Både Oxenfree og Tacoma er novellespill av høy kvalitet som i høyeste grad er aktuelle å bruke i undervisning. Vi har ikke laget undervisningsopplegg til disse, men for eventyrlystne lærere er dette velegnede spill til analyseopplegg tilsvarende det vi tidligere har gjort med Gone Home eller Her Story.

Last disse ned til deg selv, til sjefen din og lærerne du deler kontor med. Hvis du fremdeles tror at spill betyr Fifa, Fortnite og Farmville, er dette glimrende titler til å oppleve spillenes handlingsrom til å formidle historier.

 

 

 

God Jul fra spillpedagogene!

OPPDATERT 22.12 med tips fra Odin om spill kommende indietitler det kan væreverdt å følge med på!

Skolen er over for i år, og det er nå tid for enten å la roen senke seg eller for å nistresse gjennom sentrene i desperat jakt på de siste tingene man har glemt eller utsatt før julen ringes inn.


 

Enten du har alt av gaver på plass, og lurer på hva i alle dager du skal finne på i romjulen, eller du har noen gaver som fremdeles må fremskaffes – vil den spillinteresserte finne noe julegodt her!

Magnus

Bilderesultat for overcookedØverst på min ønskeliste for jula, står å få spille litt lokal multiplayer i jula. Etter noen år hvor samarbeidsspill stort sett har vært nettbaserte, så hver spiller sitter alene i rommet men ser vennene sine på skjermen, har det nå igjen kommet mange morsomme spill for folk som sitter i samme sofa og konkurrerer eller samarbeider på samme TV-skjerm. Spillet jeg har kjøpt og planlegger å invitere storfamilien med på, er Overcooked, et kaotisk kjøkkenspill der det gjelder å samarbeide best mulig på et storkjøkken under sterkt tidspress.Jeg hadde egentlig planer om å kjøpe en Nintendo Switch med jule-samarbeidsspilling som unnskyldning. Det er visstnok den beste konsollen nettopp for denne typen spill. Men nå ser det ut til å bli økonomivarianten, som er å kjøpe spillet (for 39 kr akkurat nå!) til Playstation-konsollen jeg allerede eier. (Så får det evt. bli en Switch til far på januarsalget i stedet 🙂 ).

Ellers har jeg et julegavetips til alle foreldre som har Fortnite-spillende barn, og som helst så at de spilte litt mindre og leste litt mer: Kjøp Humble Bundles samling med strategiguider for Fortnite! Etter å ha kjøpt dem laster du dem ned som pdf-filer eller i ditt foretrukne e-bok-format. Du får en håndfull titler for én dollar, flere for 7-8 dollar eller hele pakka for 15 dollar. Jeg er ingen Fortnite-spiller og begriper ikke hva i all verden man skal med 17 guidebøker til dette spillet, men det gjør kanskje 11-åringen din! 🙂

Aleksander

Romjulen kan være en fin tid å sette seg ned for å spille med barna. Jeg har to døtre på 4 og 8, og har hatt mange fine spillstunder med begge to. Åtteåringen er etterhvert blitt en habil både PC og Playstationspiller, men det er iPad-spill det har gått mest i.

Bilderesultat for poio
Skapningene som tar deg med på bokstavjakt i Poio

Jeg pleier sett ikke å ha så mye fint å si om læringsspill, men særlig for de yngste er det ettehvert endel gode læringsspill på markedet. Mine tre favoritter som har vært mye brukt de siste årene er DragonBox Numbers, DragonBox Big Numbers, og Poio. De to første er grunnleggende matematikkspill, mens Poio er et spill for å trene grunnleggende bokstav- og leseforståelse. Det alle spillene har til felles (og som gjør at disse skiller seg fra mengdene av læringsapper for barn) er at spillenes mekanikk og de konseptene som barna skal lære henger nøye sammen.

Bilderesultat for dragonbox numbers
DragonBox Numbers

Dette er spill som ungene synes er gøy å spille, og formidler læringsinnholdet på en forbilledlig måte. Ikke minst er det spill som jeg og jentene har kunnet kose oss med å spille sammen, snakke om konseptene som presenteres, og å se på hvordan de har sammenheng med verden utenfor spillet. Når vi øver på lesing og regning på “gamle måten” er det ikke rent sjelden at vi viser tilbake til konsepter som jentene har lekt med i både Poio og DragonBox.

 

 

 

Spillet jeg kommer til å prøve å ta meg tid til i romjulen er Return of the Obra Dinn. Som spillpedagog har jeg de senere årene merket meg det at det er stadig vanskeligere å investere tid  i spill bare fordi jeg synes det virker spennende. Det er så mange spill som jeg har lyst til å teste for å finne ut om det passer inn i klasserommet. Jeg har en baktanke om at Return of the Obra Dinn kan brukes i engelskundervisningen min på et eller annet tidspunkt, men i romjulen skal dette bare være for kos. Jeg skal benke meg foran skjermen, utforske et britisk spøkelsesskip fra 1796, og leve meg inn i rollen som etterforsker som vil avklare hvordan skipets mannskap møtte sin skjebne.

 

Tobias

Det er ingen hemmelighet at min forkjærlighet for brettspill er over gjennomsnittet stor. Etter min mening er spill på sitt beste når de er katalysator for sosialt samvær, og hva er vel julen, om ikke en tid for nettopp dette? For min del er papp, plast og terning bedre egnet til dette formålet enn plastknapper og skjermer. Der mange digitale multiplayerspill ofte er en altoppslukende affære (ikke at det nødvendigvis er en dårlig ting), går ikke brettspill i et høyere tempo enn hva du og vennene dine selv gjør; brettspillet løper aldri fra deg. Dessuten er jeg en sucker for alt som hever sceneteppet for sinnets teater, og jeg finner stor glede i å visualisere handlingen i både rollespill og brettspill (og for så vidt gamle dataspill, f.eks. XCOM, hvor grafikken er så kornete at den nesten blir en stedfortreder for den «egentlige» handlingen).

Bilderesultat for t.i.m.e storiesEr du som jeg, vil jeg anbefale brettspillet T.I.M.E Stories – et brettspill som er en slags mellomting mellom rollespill og gammeldags pek-og-klikk-adventurespill, og en riktig fornøyelig opplevelse. I spillet inntar man rollene som agenter for «The T.I.M.E. agency», hvor man får i oppgave å reise tilbake i tid for å forhindre ymse katastrofer. Spillet krever både samarbeid og innlevelse, og de to første historiene vi har spilt, har vært en av de kjekkeste analoge spillopplevelsene jeg har hatt dette året. Kjernespillet kommer med ett scenario, og det har de siste par årene kommet flere ulike utvidelser, med hver sin historie. Spillet har imidlertid litt dårlig gjenspillingsverdi, og et scenario kan være over på en god helaften. Men så koster tross alt en kinokveld med vennegjengen minst like mye som kjernesettet, er ikke like fornøyelig, og har kanskje enda dårligere replay value…

 

Bilderesultat for super mario party switchI likhet med Magnus, vil jeg slå et slag for lokal multiplayer. Har du en Switch i hus, eller planer om å kjøpe en, kan jeg varmt anbefale Super Mario Party. Mario Party-serien har eksistert siden N64-dagene, og har bydd på digitalt brettspill og en rekke ulike minispill i skjønn forening. Om man har fulgt serien tett de siste årene, har nok du som jeg latt deg fortvile av at serien har utviklet seg i en litt uheldig retning, hvor det er lagt stadig større vekt på gimmicks ingen har bedt eller brydd seg om. Nå er imidlertid serien tilbake der det startet, med et lite dryss interessante nyvinninger. Mange av minispillene bruker joycon-kontrollene på riktig oppfinnsomme måter, og låser her opp et potensial jeg aldri følte seriens utgivelser på Wii gjorde. Switch byr for øvrig på en rekke fornøyelige titler i sofaspillingens ånd. Sjekk derfor gjerne ut Ultimate Chicken Horse, Towerfall eller Crawl!

Bilderesultat for Ultimate Chicken Horse
Ultimate Chicken Horse

Halvor

I podcasten kalte jeg GRIS for en blanding av Celeste og Line Rider, og jeg har lyst til å slå et slag for Celeste når jeg nå skal anbefale et spill du kan kose deg med i jula. Det er attpåtil på tilbud hos Steam akkurat nå, så her går det an å gjøre et godt kjøp.

Bilderesultat for celeste game

Så hvorfor Celeste? Vel, hvis du kjenner på behovet for å trekke deg bort litt fra det sosiale i julefeiringa, eller bare liker best å dykke ned i ditt eget univers når du spiller, er Celeste et ypperlig spill for deg. Læringskurven er forholdsvis bratt, som seg hør og bør i et spill som handler om fjellklatring (drumroll!), så du får trimmet både hjerneceller og evnen til timing og doublejumping.

Bilderesultat for lost words beyond the page

Det andre spillet jeg vil anbefale er ikke et spill, men en bok. Vi kom vel inn på den via Lost Words: Beyond the Page, som nesten får bli et juleønske i 2019 ettersom det ikke ennå har kommet ut. Bak Lost Words står tekstforfatter Rihanna Pratchett, datteren til Bilderesultat for good omensfantasyforfatteren Terry Pratchett som står bak serien om Skiveverdenen. Han forlot oss dessverre i 2015, men etterlater seg en litterær arv som kan glede oss i generasjoner fremover. En av disse romanene, riktignok ikke en del av Discworld-serien, skrev han sammen med Neil Gaiman. Den heter Good Omens, og kommer snart som BBC-serie også. Så hvis du ikke skal spille i jula, anbefales et stykke glimrende fantasylitteratur!

 

Ragnhild

Ragnhild har allerede delt sine julegavetips på bloggkollektivet spillpikene.no, men tipsene er så knakende gode, at de ikke har vondt av republisering her også.

Om du selv eller noen du er glad i er litt for opptatt av maskiner, dystopiske samfunn, moralitet og alle spørsmål som ikke har fasitsvar, kan jeg anbefale Orwell under det digitale juletreet. Spillet er ikke helt nytt, men det ble nytt for meg i år da det dukket opp på Steam med en oppdatering. Du spiller en person som går over digitale data for å nøste opp i et etter hvert dramatisk plott, og jeg garanterer at du kommer til å sitte med en følelse av ubehag og bekymring for vårt eget samfunn – akkurat som man vil i jula!

Om du heller vil settes i ubehagelige situasjoner og så kunne le høyt av dem, så kan du teste Two Point Hospitaleller Theme Hospital 2, som jeg kaller det. I jula blir det nok logget noen timer med bygging og drift av mer eller mindre suksessrike sykehus..!

På brettspillfronten vil jeg trekke fram to spill jeg bare har spilt én gang, men som til gjengjeld ga mersmak. Det første spillet er ikke et brettspill, men et kortspill: The Mind. Som de fleste andre kule analoge spill samarbeider alle som spiller, men utfordringa her er å legge kort i riktig rekkefølge uten å snakke med de andre om hvilke kort du har. Du må altså stole på dine mer eller mindre avanserte telepatiske evner – eller en god evne til å lese kroppsspråk og balansere gambler-instinktet.

Det andre spillet er Sherlock Holmes: Consulting Detective. Det finnes visstnok tre nyutgivelser av spillet, og jeg har prøvd en som kom i år, kalt «Carlton House & Queen’s Park». Igjen er det samarbeid som er tingen, og målet er å løse mordgåter mer effektivt enn selveste Sherlock (som selvfølgelig har løst gåta før deg, men vil teste deg!). Spillerne skribler i vei om detaljer som kaaanskje kan være nyttige mens man prøver å forstå hva i all verden det er som har skjedd – en interaktiv krimfortelling, med andre ord. Det kan samle hele familien rundt spisebordet til samvær og total forvirring. God jul!

Odin

En av ulempene ved å være voksen er at spill ikke koster så mye at du ikke har råd til det når du har lyst på det. Så det å ønske seg et spill til jul er mer en øvelse i å utsette egen tilfredsstillelse enn så mye annet. Bilderesultat for in the valley of godsDet sagt – så ønsker jeg meg en rekke spill, men de er ikke gitt ut enda 😦 På listen min står nå “In the Valley of Gods”, “Exo One”, “Lifeless moon” og rebooten av “System Shock”. De kommer når de kommer og felles for dem alle er at de er indie-spill – spill laget av folk som ikke har de store ressursene til de større utgivere i ryggen. Det er her jeg synes de fleste spillperlene vanligvis dukker opp.

Bilderesultat for lifeles moon

Og da er det ikke unaturlig at de spillene jeg vil anbefale å bruke noen kroner på, til seg selv eller til noen du vil glede, er indie-spill. “GRIS” (uttales “gri”) er ett av dem. Jeg pleier å si at det er en krysning mellom “Elegy for a Dead World”, “Monument Valley” og “Journey”. Felles for alle disse spillene er at de er vakre og underfundige – og det er “GRIS” også til gangs.

Den andre spillet jeg også mener du bør ha vært borti er “Return of the Obra Dinn” av Lucas Pope. Skal jeg sammenlikne her også er det en variant av Cluedo i form av et spøkelsesskip der du må avdekke hvem som er hvem og hvor eller hvordan de endte opp på ferden til Obra Dinn.

Til slutt – har du, som meg, en uendelig backlog på Steam kan julen også være en god tid til å korte ned på listen 🙂


 

Og da bør grunnlaget for både å bygge opp og å bryte ned familiehyggen i romjulen.

God Jul fra Spillpedagogene!

Firewatch i franskundervisningen – qu’est-ce qu’il s’est passé?

I episode 15 av Spillpedagogenes podcast delte Halvor Thengs noen av sine erfaringer om hvordan han har brukt Firewatch i franskundervisningen.  Mer om Firewatch i fremmedspråkene her:


Bilderesultat for firewatch

Halvor Thengs:

I løpet av de siste ukene har jeg jobbet med et undervisningsopplegg i fransk knyttet til spillet Firewatch i en vg1-klasse. Målet med opplegget har på den ene siden vært å skape leseglede og opplevelser knyttet til tekster på fransk, og på den andre siden å jobbe faglig med å uttrykke egne meninger om tekster, samt å lage muntlige presentasjoner med utgangspunkt i skjønnlitterære tekster. Jeg har tidligere laget en skisse til et undervisningsopplegg med spillet på IKTipraksis, og her følger noen tanker og refleksjoner etter gjennomført opplegg. Merk at disse refleksjonene også gjelder for andre fremmedspråk enn fransk, så prøv gjerne spillet i tysk- eller spanskundervisningen også!

 

I forberedelsene til disse ukene jobbet vi med noe førlesing knyttet til skogbrannene i Yellowstone nasjonalpark. Vi øvde på noen sentrale begreper, og opprettet ei ordliste på Quizlet der vi fortløpende la inn ord og uttrykk vi kom over mens vi spilte. Før vi gikk i gang med spillet, opprettet jeg også en vegg på Padlet der elevene skrev leselogg etter hver spilløkt. Vi øvde på fortidsformer (passé composé og imparfait) til leseloggene, men det var i all hovedsak det å produsere tekst som var viktig. Derfor rettet jeg heller ikke skrivefeil eller grammatisk rusk, og noen av tekstene ble en lett blanding av norsk og fransk. Vurderingsformen etter prosjektet var en skjermvideo (vi bruker Screencast-O-Matic) der elevene reflekterer over innhold, og sier noe om sin egen leseopplevelse i møte med denne teksten.

 

Selve spillet er nokså enkelt å komme i gang med. Første del er en prolog som i stor grad er tekstbasert. Her introduseres vi for fortida til hovedpersonen, Henry, og denne delen er organisert som en forgreinet historie der man tar ulike valg. Forhistorien mellom Henry og kona Julia spiller en rolle i hoveddelen av historien, som finner sted i en nasjonalpark i Wyoming. Prologens fordel er at den tillater å stoppe opp og forstå teksten, før man går videre.

 

Med en gang man går videre til hoveddelen av spillet, oppstår det en utfordring for elever som etter beste evne prøver å lære seg et fremmedspråk: Dialogen i spillet er organisk, i den forstand at samtalene er naturlig timet. Det betyr at man hele tiden må svare Delilah innenfor et gitt tidsvindu. Samtidig er den muntlige dialogen på engelsk, slik at man samtidig kan følge historien relativt enkelt til tross for at man ikke nødvendigvis forstår alt det skriftlige. De fleste dialogene har flere svaralternativer, og dermed må man på relativt kort tid skille mellom meningsinnholdet i tre ytringer for å kunne ta en beslutning om hva man skal svare. For historien sin del er det tilnærmet likegyldig hva man velger, men for elevenes del var det vanskelig å følge dialogen på en god nok måte, samtidig som man løp gjennom skogen til neste oppdragspunkt. Det er ingen dealbreaker for spillet som sådan, men absolutt et poeng å legge merke til dersom man vil bruke spillet i klasserommet.

 

Firewatch er et spill som fungerer godt å bruke som tekst der elevene skal sette ord på sin egen leseopplevelse. Man kan velge å legge vekt på historien i seg selv, knyttet til skogbrannene i nasjonalparken og dialogen med Delilah. Andre vil kanskje prøve å si noe om hovedpersonen Henry og vår forståelse av ham gjennom teksten, eller velge å fokusere på hvordan stemningen i teksten endrer seg fra rolig og harmonisk til intens og drivende. Det går an å snakke om musikken i spillet, om omgivelsene eller om avslutningen, som mange har kritisert. Alt dette er mulig å kommunisere, selv om man ikke mestrer et altfor omfattende vokabular i fremmedspråket. Det gjør Firewatch til et spill som egner seg godt i fremmedspråksundervisningen, uavhengig av hvilke aspekter av teksten man velger å fokusere på.