Reisebrev fra OEB14, dag to: om da Aleksander fikk prøve Occulus Rift

Dag to, innlegg to av to.

Aleksander:

Online Educa er en temmelig omfattende konferanse. På speakers reception i går fikk vi høre at det er påmeldt totalt 2195 deltakere fra 99 forskjellige land. Det som har overrasket meg er hvor mange norske stemmer jeg har hørt, og hvor mange norske aktører som er med. NDLA stiller mannsterke med godt og vel 20 delegater, det er en større gruppe her fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, og det virker til å være representanter fra de fleste fylkeskommuner og instittusjoner for høyere utdanning i Norge.

 

En av de mest spennende konseptene som jeg har sett demonstrert i dag er nettopp et program utviklet ved HIST. Litt artig er det at første gang jeg hører om norskproduserte One2Act, som er et intuitivt og tiltalende digitalt verktøy for respons og elevdeltakelse i undervisningen, er jeg i Berlin. Dette er noe som jeg definitivt kommer til å teste ut med klassene mine når vi returnerer til Bergen.
Jeg har også i dag endelig fått sjansen til å prøve ut Occulus Rift (Tobias: urettferdig, jeg vil også!). Oculus Rift er et visir med en innebygget skjerm som gir brukeren følelsen av å være i en virtuell verden. Dette visiret er fremdeles på utviklingsstadiet, men dette er kanskje det digitale verktøyet som jeg gleder meg aller mest til å kunne ta i bruk i undervisning i løpet av de neste par årene. Tenk deg å kunne ta med en klasse på en byvandring gjennom Pompeii før Vesuvs utbrudd, på en reise til verdensrommet eller jordens indre, eller til å utforske de indre strukturene til celler.

 

Ovos.at hadde en stand i messeområde med påtrykket Serious Games and Gamification i store skrikende bokstaver som en spillpedagog med respekt for seg selv neppe kan passere uten å slå av en prat. OVOS har blant annet utviklet spillene “A Mysterious Mission”, som er et læringsspill som kan brukes i grunnleggende tyskundervisning, og “Ludwig”, som beskrives som et fysikkeventyr om fornybar energi. Førstnevnte er jeg temmelig skeptisk til effekten av, men spillet er til gjengjeld gratis, og kan lastes ned her. Ludwig derimot er et spillkonsept som har ligget på listen over spill jeg vil teste ut ganske lenge. Spillet er rettet mot elever som er endel yngre enn 16-18 åringene jeg underviser til daglig, men i grunnskolen ser jeg absolutt at dette er et spill som kan ha potensiale. I løpet av de neste par månedene vil vi begynne å skrive vurderinger og tips til ulike spill som kan ha verdi i skolen, Ludwig vil være et av spillene som vi etterhvert kommer til å dekke.

 

Siste aktøren jeg har lyst til å nevne før jeg pakker sammen maskinen og drar ut på en velfortjent middag, er SuperMemo, som har laget en interaktiv spillefilm som skal kunne brukes i språklæring – Olive Green. Konseptet går ut på at seeren i slutten av hver scene må ta valg som avgjør i hvilken retning filmen skal utvikle seg. I tillegg må de besvare ulike språk- og grammatikkoppgaver knyttet til klippet de nettopp har sett. Dette er ikke et verktøy som jeg kunne tenke meg å ta inn i min egen engelskundervisning, men jeg ser definitivt verdien av dette i f.eks voksenopplæringen og “selvlæring”. Grunnen til at jeg vier dette plass i bloggen, er at det fikk meg til å tenke på hvilke muligheter som kan ligge i interaktiv film i andre fag. Jeg ser for meg en film hvor man kunne kjøre et opplegg tilsvarende det Tobias har gjort med The Walking Dead, men som ville hatt en betydelig lavere brukerterskel (Tobias: Jeg kan godt se for meg at dette kan være et nyttig supplement til flere fag – TWD er jo på mange måter en interaktivfilm, bare i spillform). Er det noen lesere som har erfaring med interaktiv film? Finnes det noe på markedet allerede som kan brukes på denne måten? Kunne dette vært et produkt som en Media og Kommunikasjon klasse et eller annet sted i landet kunne produsert?

 

Nå får det være nok skriving for i dag, Tobias! (Tobias: enig!) Tid for å finne ut hva slags kulinariske opplevelser Berlin har å by på.


Mer i morgen!

Reisebrev fra OEB14, dag to: Om spillmekanikk vs. læringsutbytte

Dag to på OEB14.

Innlegg 1 av 2: Om spillmekanikk vs. læringsutbytte

 

Tobias:

Dagen begynte med en bedre hotellfrokost, før det bar på den første plenumssesjonen. Av nevneverdige bidrag var et riktig interessant innlegg om sosial læring og “peeragogy” av Howard Rheingold, og et svært engasjerende foredrag av Mark Stevenson (Aleksander: Stevenson presterer forøvrig den bragden å snakke i enda høyere tempo enn Tobias, og klarer likevel å holde på publikum ).

 

Ikke lenge etterpå holdt vi vårt innlegg på konferansen, som vi begge, og de fleste av publikum, tilsynelatende, synes gikk ganske så bra. Formålet var å gi de oppmøtte en kort, men god gjennomgang av hvordan man kan bruke kommersielle spill i undervisningen. I forkant av dette var vi litt usikre på hva slags folk vi kunne regne med møtte opp, men vi endte opp med å legge nivået på et slags minste felles multiplum uten at det forringet kvaliteten. Vi kjørte en kort introduksjon av oss selv og hvor vi kom fra, snakket kort (nåvel, ikke fullt så kort som vi burde, men men) om ulike prinsipper og strategier for bruk av kommersielle spill, og oppfordret til diskusjon underveis. Jeg kjørte så en kort gjennomgang av Shel sin historie fra The Walking Dead: 400 Days (som jeg etter hvert har tatt til å kalle “seminarutgaven” av TWD), før vi åpnet opp for spørsmål og diskusjon.

 

Som lærere er vi jo begge veldig i overkant glade i å snakke, så til neste gang må vi finne en enda bedre måte å begrense oss på. Samtidig er det vanskelig å gjøre rettferdighet overfor spillbasert læring på såpass kort tid, så noe prat måtte det jo bli.

 

Det var til tider litt vanskelig å få folk i tale, noe som godt mulig skyldtes at temaet for vårt innlegg er noe som ikke alle (les: svært få) av deltakerne hadde et forhold til. Noen gode diskusjoner ble der dog! Et av punktene som ble tatt opp fra publikum, var at The Walking Dead ikke innebar særlig mange aktiviteter; rent mekanisk er det et ganske enkelt spill, og mesteparten av handlingen fra spillerens side utføres gjennom en rekke dialogvalg. Implisitt i dette poenget, slik jeg ser det, ligger forestillingen om at det først og fremst er aktivitetene/spillmekanikkene som er kilden til læring når vi bruker spill i undervisning (korriger meg gjerne her, Aleksander, eller andre som måtte lese!). (Aleksander: Ingen ting å korrigere!) Mange av de oppmøtte jobbet med læringsspill eller serious games, og jeg fikk inntrykk av at mange var litt fremmed for ideen om at aktivitetene i et spill ikke var direkte knyttet til læringsmål. Dette fikk meg til å tenke: hvor viktige er egentlig spillmekanikkene og aktivitetene i spill som brukes i læringsøyemed?

 

Om vi tar utgangspunkt i Jonas Linderoth sin idé om spill som “tematiserbare artefakter”, kan man jo problematisere om hvor stor rolle mekanikkene spiller hva angår spill som læringsverktøy. I fag som beskjeftiger seg med kvantifiserbare størrelser, slik som realfag og økonomi, kan læringsmål i større grad knyttes tettere og mer direkte til aktivitetene i spillet. I bruken av Portal 2 i fysikk og Practice Marketing i økonomiske fag, er læringen i stor grad knyttet til aktivitetene i spillet – relevansen mellom det elevene foretar seg og det de skal lære, er ikke så altfor vanskelig å oppdage, selv om disse handlingene gjerne må tilpasses en anelse, eller må gjøres under veiledning av lærer.

 

I fag som språkfag, historie, religion og samfunnsfag er man ikke like heldige; her må spillet og dets aktiviteter i større grad tematiseres – det vil si: de må settes i en faglig kontekst som ikke er umiddelbart åpenbar, eller som ikke var spillutviklerens intensjon. Dette krever jo selvfølgelig en del av faglærer, da den pedagogiske linjen mellom aktivitet og læringsmål ikke nødvendigvis tegner seg selv.

 

Etter lunsjen, med koffeinabstinensene pressende i skallen, trakk jeg meg tilbake (Aleksander: På tross av ellers flotte fasiliteter, må det påpekes at det grenser til skandalløst hvor vanskelig det var å få tak i kaffe deler av dagen). Heldigvis var lindringen ikke langt unna: renholdspersonalet hadde kommet med ny forsyning av tørrkaffe. Jeg har aldri helt skjønt vitsen med denne daglige tilbakestillingen av hotellrom (jeg får litt følelsen av å være til bry for renholderne, og hadde dessuten nettopp ordnet putene slik jeg liker dem), men uoppfordret påfyll av varme posedrikker er et av aspektene ved hotellvirksomhet jeg virkelig setter pris på.

Vår sesjon begynte klokken 11:45, og var en del av dagens første bolk med foredrag og seminarer. I utgangspunktet var vi litt ambivalente om det å være førstemann ut, så å si, men vi kom frem til at 1): Som førstemann ut, har vi en bedre mulighet til å nå ut til deltakerne før konferansetrettheten setter inn og 2): Det er deilig med alt som er gjort!


Her er en link til presentasjonen vi brukte i dag. Den vil kanskje ikke gi så veldig mye mening ute av kontekst, men her er det likevel endel momenter som kan være interessante selv uten våre utgreiinger.

Reisebrev fra OED14, dag én – fra Bergen til Berlin

Reisebrev #1 fra Online Educa

 

Skrevet fra sete 1F og 20D På Norwegians rute DY1102 Oslo-Berlin

Tobias:

Det er med lett søvntunge øyne jeg nå sitter på Gardermoen (og nå, litt senere, på flyet) og skriver det første innlegget av flere reiseskildringer her på bloggen vår. Flyet vårt fra Bergen var om lag en time forsinket, men flyet videre til Berlin er like forsinket, heldigvis.

Det å være spillpedagog har i det siste vist seg å være en travel geskjeft: vi har arrangert workshop for lærere i Hordaland, vi har holdt nasjonalt forskerseminar om spill og læring, og nå er vi på vei til Online Educa Berlin 2014 for å holde seminar/workshop (eller “Learning Café”, som de kaller det der nede) om bruk av kommersielle spill i undervisningen. Jeg har holdt innlegg på planleggingsdag for FAU og på Sotra Vgs, og har holdt en “høytspilling” av Journey på Bergen Offentlige Bibliotek. I tillegg har jeg hatt besøk av Stig Andreassen, som er masterstudent på UiB, og Fillipa deSeousa, som er doktorgradsstipendiat på UiO – begge har fulgt meg i flere uker, hvor de har observert min bruk av The Walking Dead i RLE, og intervjuet elevene mine. Vi tre holdt et panel sammen på forskningsseminaret, og det var utrolig kjekt å høre at funnene deres kunne bekrefte mange av tankene mine bak å bruke TWD for å lære om etikk. VI har også hatt et tett samarbeid med Senter for IKT i Utdanningen, hvor vi har produsert de første i det som skal bli en serie av ferdiglagde undervisningsopplegg med bruk av spill i ulike fag. Midt oppi dette er man jo 85% lærer i tillegg, så “travelt” er nok en mild underdrivelse. Men gøy, det er det!

 

Aleksander:

Gøy og travelt er de adjektivene jeg også ville brukt for å beskrive de sistepar månedene. I tillegg til utadrettet virksomhet har vi også gjort nye dykk inn i bruk av spill i vår egen undervisning. Jeg har også i år “snudd bunken” med en tredje runde med Civilization IV i engelsk og samfunnsfag.  Masterstudent ved NTNU, Even Børve som fulgte dette opplegget i fjor, leverte for få uker siden inn sin masteroppgave basert til stor grad på observasjoner fra fjorårets opplegg med dette spillet. Det har vært utrolig givende å få lese en grundig vurdering av opplegget sett utenfra.

 

De siste par ukene har VG1 klassen min i engelsk samarbeidet med en Canadisk klasse om en analyse av spillet Gone Home. Spillet skal demonstreres for andre engelsklærere ved Nordahl Grieg neste uke, og målet er at flere tar dette inn i sin egen undervisning i løpet av skoleåret. Mer om dette i en senere post.

 

Tobias:

Selv synes jeg det er riktig kjekt at vi i det hele tatt får mulighet til å delta på en slik konferanse. Da vi tidligere i år sendte inn en søknad om å holde et innlegg på OEB14, var det mer som et festlig eksperiment snarere enn en forespørsel med alvorlig forventning om at skulle bli godtatt – en lakmustest på hvorledes bruk av kommersielle spill blir ansett internasjonalt, og hvor spill i skolen er på vei hen. Dette feltet er tilsynelatende på riktig vei: i sommer fikk vi beskjed om at innlegget vårt var et velkomment bidrag til konferansen, som kom som en aldri så liten overraskelse, i hvert fall for min del.

Vi har jo gledet oss til dette ganske lenge, Aleksander. Hva er dine forventninger til OEB14?

Aleksander:

Jeg gleder meg! Online Educa er en årlig konferanse som visst nok er den en av de største “happenings” innen innovativ utdanning. “The Superbowl of e-learning” blir det hevdet på Twitter. Jeg må ærlig si at jeg hadde ikke hørt om denne konferansen før sjefene våre anbefalte at vi burde sende inn en søknad, men begynner å skjønne at dette er en stor greie. Vi har fått tildelt 75 minutter til å snakke om “The Educational Value of Educational Games” og bare det å få en slik plattform synes jeg er stort. Som jeg tok opp i forrige post anser jeg det som min misjon og spre kunnskap og interesse for bruk av kommersielle spill i læringssammenheng. Håpet er også at vi vil kunne knytte nettverk med andre som deler vår interesse.

Tobias:

Når man kommer fra en liten by i et lite land, er det nok lett å miste perspektivet når man deltar i såpass svære greier, og jeg tror nok vi begge ikke har helt tatt inn over oss omfanget av å delta på en slik konferanse. Det er nok bare å la seg overvelde.

 

Dessuten representerer jo vi en bevegelse (Aleksander: Eller noe vi ønsker skal utvikle seg til en bevegelse) innen læring og utdanning som for de fleste ikke akkurat er hverdagskost; kommersielle spill er nok i læringssammenheng en snodig rett på menyen, hvis navn ruller tungt av tungen og synes underlig og eksotisk. Slik sett er det viktig at vi har med oss aldri så lite ydmykhet i bagasjen; det er ikke like åpenbart for alle, slik det er for oss, at kommersielle spill (eller spill i det hele tatt) har en naturlig plass i skolen. Nå er vi i hvert fall her for å gjøre vår del for å rydde vei for #spilliskolen. Gjør vi jobben vår skikkelig, trenger vi kanskje ikke være fullt så ydmyke neste år.